Tur nr 2 som jeg tok helt alene, begynte veldig bra og jeg fikk lagt til kai helt greit for å bunkre for st.hans feiring ute på Bjørnsund. Dette var min første sommer med Pandora. I 2011.  Og min andre tur helt alene.  Jeg bar ombord det jeg greide og hadde av mat og drikke for noen dager på "den nest ytterste ø" og superfornøyd med meg selv tok jeg fortøyningene og la fra kaien på Bud.  Noen få meter fra kai brøt helvete løs. iallefall var det lyden av helvete jeg hørte; motoren, den gamle rustholken av en Yanmar 12 YSEpyse" brølte og jeg stod med en løs gass-spake i hånden.   Jeg har aldri brydd meg om hundredels-sekunder, men akkurat da tror jeg at jeg kunne kjenne og nå senere fortelle om hvert eneste ett av dem :-/  I noen av disse sekundene så jeg meg selv og båten dryle rett inn i moloen eller en eller annen landfast tuttelutt. men takkogprishitogdit så var dette bare et syn for mitt indre.  Merkelig, og det syns jeg var veldig merkelig, så greide jeg, nesten som om det var en automatikk i min reaksjon, å roe ned meg selv på et høyst ukjent grunnlag. Og jeg fikk styrt samt grisegiret meg tilbake til flytebrygga.    Dagen etter, mens jeg hadde skallebank fra de ankerdrammene fra den seilbåten" <3  som hjalp meg å stoppe motoren,  kom reparatøren og konstanterte at "strømpa på gasswiren hadde røket".  Strømper meg her og kabelsko meg der --der er så mye  nye ord å lære seg med båt :-o    Men gøy er det. Just love it, selv om jeg av og til lurer på hva i hææ.. jeg driver med.  Men ;  Jeg eeelsker å være i båt . . .Og selv om båten min sikkert kunne vært noeannetavetmyebedrevalg ; så blir jeg så rar og lykkelig hver gang jeg setter mine ben på den og den tar meg med ut på  det duvende blågrå glitrende blå :-)