Nå har jeg ventet i snart ei uke i Tormsø på at finansene skal komme i orden sånn at jeg kan fortsette til Kirkenes. Etter å ha vært ute og seilt i over en måned så tærer dette på tålmodigheten! Hverdagen har bestått i knallsol som brente ørene mine til baconcrisp, en lite samarbeidsvillig motor med vann i dieselen, festival, fallvinder og en ny dialekt hver eneste dag. Og nå sitter jeg her og har ingenting å ta meg til. Gi meg heller et monotont havstrekk enn en komfortabel sofa! Hus er dårlig bygde båter.

Jeg kan drepe noen timer med å fantasere om hva jeg skal gjøre neste vår når jeg er ferdig utdanna. En mastergrad om nordlandsbåter skal nok holde lengselen på avstand gjennom vinteren, men etter det... Tall Ships Races? Arkhangelsk? Island? Eller kanskje dukker det opp et enda bedre tilbud? Greier jeg å stagge lånekassen lenge nok så høres det ikke ut som en dum ide å finne seg et skikkelig eventyr! New Zealand kanskje? Nordøst-passasjen? Hawaii? Store drømmer for en som ikke eier en sjødyktig båt som ikke flyter, men kanskje finnes det ei køye et sted med mitt navn på.

Først står Finnmarkskysten for tur!