Så var vi endelig i gang! Disse linjer føres i cochpiten på Elise Christine. På røst. Tida siden forrige innlegg har vært mildt sagt stressende og hektisk. Og ting har også forandret seg. Mannskap har jeg fått for noen uker også. To kompiser av meg som har sittet på gjerdet langt og lenge og lenger enn lenge har hoppet ned og bestemt seg for og være med i noen uker.Nu ligger vi på Røst og det er ennu ikke tegn til mytteri. Montro om det var hyra som gjorde at de entet så lenge.

Hyggelig blir det med flere om bord. 4-8 vakter er reine ferien! Jeg kommer nok tidsnok til tilværelsen som Slocumen beskrev så godt. Nu blir det havseilas bare vindene blir blir gunstige.Den store sterke og ikke minst tørste svensken,som bor nedenunder, har brakt oss hit over en oljeblank Vestfjord i natt. Han er så tørst at det grenser til ubluhet, så han bør nok permiteres på de store overfartene.

Vi gikk på lørdag og de siste dagers avsjedsgaver og gode ønsker fra venner og bekjente, naboer og ikke minst familie har vært rørende og omtenksomme. Alt er kommen om bord og vil mane til ettertanke etter hvert som denne reisen skrider frem. Der bærer vel mot færøyene eller Shetland ut i uka hvis vindene vil.

Alt er vel så langt og alle er klar for havseilas.