Me lova å overbringe helsingar til dei få heldige seglerane som har fått oppleva Ifalik (Mikronesia) før oss:
John og Peter på SY Sogenfri - "Kom og drikk!"
Morten på SY Blaatur - som har fått kano oppkalla etter seg
Kyrre og Otto på SY To Fluer - som har fått den største kanoen oppkalla "Otto-Kyrre"
Me har dikta opp mange skrøner om dykkar liv og levnad heime.
Sjølv kom me nett tilbake til verkeligheten og internett i Palau etter ein månad med blomster i håret og jule og nyttårsfeiring under Høvding Mannos beskyttelse i seglekanoensrike Ifalik.
Helsing,
Kpt Kleng
SY La Familia
www.7hav.com
Kommenter
Hei! Takk for hyggelig hilsen og update. Vi på To Fluer var der i 2009, og da var det ikke lov å drikke tuba på Ifalik. Morten Lie Wold fra Blaatur og jeg seilte derfor med de tørsteste til Woleai i kano for å få oss en fest. Det hadde vært utrolig moro om du har et bilde av kanoen "vår" kleng. Det var faren til Romanis som var byggeleder på det prosjektet, men det så ikke ut til at han hadde så lenge igjen. Veldig trist med Cheliks som datt ned.
Jeg ser på bildet ditt Peder, og ser at mannen til høyre for deg er Joe. Han var høvding Mannos høyre hånd. Manno hadde også falt ned fra et kokosnøttre, og det var mange som mente han var uskikket til å lede landsbyen. Han hadde blant annet nektet linefiske for å redde bestanden av tunfisk i havet utenfor atollen. Ironisk at de spiste småsild fra atollens lagune på grunn av mager fangst, mens japanske trålere søkte med helikopter etter Tunfiskstimer utenfor.
Takk for god beretning og mange artige opplysninger. Ser ut som Ifalik "holder stand" og det er jo beundringsverdig og fryktelig interessant i denne verden. På vår tid virket det litt som om om den tids toppsjef Pakalimar var hoveddrivkraften bak tradisjonspolitikken, men den har tydeligvis blitt videreført etter hans tid også.
Gjetningene dine var sletts ikke værst, og uansett: Man skal ikke alltid la sannheten stå i veien for en god historie:)
Har også vært inne på nettsiden deres, ser ut som dere har en framifra tur! Ønsker god seilas videre, og håper vi treffes på kryssende kurser på et tidspunkt.
Hei Johan,
Artikkel av Anne frå Ifalik kjem i Vagabond ein gong dette året. Me reiser som familie med to små born og hadde med oss ei finsk "au pair"/venninne til Ifalik og kom nok difor i kontakt med øya på eit annan måte enn mange før. Skulle gjerne bruka meir tid, slik som dykk, med svirebrødre og kanosegling. Eg var på kano-tråling på havet tre netter, men segla i eigen båt skyss til Woleai. I tillegg var det jul, prestevisit og nyttår samstundes med at me var der. Nye blomsterkransar kvar dag.
Om eg ikkje hugsar feil så er Fransis (Paramental chef), Manno, Steve og Moses chefar på øya. Dei er alle av ein så høg alder at de må ha truffe på dei. Den neste chefen etter Manno vert Ricard som de også har truffe. Fleire av lærarane var veldig koselige. Dominic måtte me kaste av båten når me skulle dra, Simeon var eit stort smil og
Ellers tok me også del i sorga etter Cheliks, sønnen til Romanis, som døde fyrste nyttårsdag etter å ha falle ned frå eit kokusnøttre.
Framleis forbode med klede på overkroppen, for kvinner å gå nære nausta, tråle på ettermiddagen, gå på stranda på austsida (utanom på torsdagar), stå i dinghyen når ein skal til land, la jenter besøke båten, drikke tuba for jenter, peike mot kvar fisken er når ein ser fuglar stupe, stå i båten når ein går gjennom passet, la være å brette lava-lavaen mellom beina når ein sitt og ete skillpadder utanom når ein kvar fjerde år feirar fader-Walter.
Kikk ellers på www.7hav.com på innlegg frå medio desember til medio januar. Nokre bilder finn du til dømes på: http://blog.annemeranda.com/bildedryss-fra-ifalik/
PS! Me prøvde febrilsk å få nokre helsingar frå dykk tidligare norske reisande som har lagt igjen spor på Ifalik til opplesing på romjulsfeiringa, men utan held. Sorgenfri, Blåtur og To-fluer verka å vera venner av alle. Det var lite forståing for at me ikkje bar med nytt om dykkar liv, så til slutt måtte me berre dikte litt. Så eg håpar du er lykkelig, gift og lagar film av dykkar seileeventyr i Hollywood for tida...
Skikkelig artig - Ifaluk var noe helt spesielt. Var en runde tilbake der i 2000 - og ut fra bildene ser det ut som om øya holder koken på samme vis?
John og Paul (det er riktignok sikkert flere) er folk vi husker godt. Også på bildene Peder la ut, er en Bernard (Machomai) som var lærer på skolen, og Dominic (Yaropaliush) som var sønn av en høvding.
Paul (Lomal) hadde en onkel som het Steve (Tiliwemal) og som vi seilte i kano med fra og tilbake fra Woleai.
Interessant å få vite mere om øya i dag - i eller utenfor artikkel - bl.a?
Er en høvding ved navn Pakalimar fremdeles i live?
Er det fremdeles forbudt med utenborsmotorer, glassfiberbåter osv?
Beste hilsen, Johan
Det er berre to månadar sidan, men det kunne vore livet for 2000 år sidan. Eg trur eg kjenner igjen ein ung John og kanskje Paul frå bilda dine.
Anne har laga ein artikkel som kanskje kjem på trykk i eit norsk blad i løpet av året frå vår minnerike månad saman med våre nye venner på Ifalik. Kan hende kjenner du igjen fleire av dykkar svirebrør då. "Kom og drikk!...tuba"
Veldig morsomt. Det er 20 år siden vi var på Ifaluk med Sorgenfri!
På sorgenfri.com møter du likesinnede som liker seiling og da spesielt langseilere som digger langseiling eller jordomseiling.
© 2024 Opprettet av Sorgenfri. Drives av
Du må være medlem av sorgenfri.com for å kunne legge til kommentarer!
Bli med sorgenfri.com