Når man først skal ta seg en seileferie så hører det med å unne seg litt ekstra. Ikke bare av opplevelser, men også av mat. En ting som av og til kan være avgjørende for en heftig kulinarisk opplevelse, er å huske at førsteinntrykket ikke alltid stemmer med fakta.

Når man ankommer Anegada og har buksert båten mellom rødt og grønt for å unngå koraller og rev, rekker man knapt å plukke opp moringen før en lokal dingy henger på siden av båten og inviterer til en himmelsk hummer i hans etablissement. Restauranten hans er ikke det stedet man
tenker på først, når man kommer hit. Man setter gjerne kursen til den
restauranten som tar inn betaling for moringene, og da er det også
enkelt å fortsette avtalen der med hummermiddag… for besøker man Anegada
bør man unne seg hummeren. Men selv om man betaler moring på et sted,
anbefales det å ta turen til den lokale helten i dingyen som egenhendig
kjører ut til de nye båtene og inviterer, tar imot bestilling på antall
hummere og er like smilende og blid uansett. Han driver restauranten
Whistling Pine Bar and Restaurant sammen med sin onkel, som er kokken.
Restauranten ligger ikke helt gunstig til i forhold til gjester
generelt, litt avsides og det er en genistrek av innehaveren å kjøre ut
med det samme moringen er i havn. Fargerike trehus omgitt av white pines
(langhåra furu – derav navnet) med lange, myke nåler som blafrer i
sydhavsvinden, med bord både ute og inne.

Å tilberede anegadahummer tar litt tid – det tar sikkert tid uansett hvilken hummer man skal tilberede. Vi var så heldige å få et innblikk i hemmelighetene på kjøkkenet, selv om vi har full forståelse for at ikke
alle hemmeligheter ble utdelt… noe må jo kokken få ha for seg selv, skal man kunne lokke kundene til restauranten. Vi har prøvd begge steder og hummeren er god, likevel er det noe spesielt med smaken her som gjør at man velger denne restauranten.

Hummer er mektig mat. Tilbehøret fyller også opp i magan og hvis man ønsker det, får man en halv hummer. Her kokes de nemlig ikke, de deles på langs og pakkes inn i folie, og så grilles de i godt over en halv time på kull laget av drivved og tørre nåler fra white pine-trærne som omgir restauranten. Hummerne ligger oppi sitt eget skall, i en marinade av hvitvin og smør … og kokkens hemmelighet. Der hjalp det ikke hvor mye vi smilte og lokket og lurte, kokken bare smilte tilbake og ristet på hodet; hemmeligheten ville han ha for seg selv.

I vårt gjestelag var det 11 sjeler, hvorav et magamål ønsket en halv hummer mens resten flesket til med hver sin hummer. Været slo seg lettere vrangt og vi ble installert under tak uten at dette la en demper
på stemningen. Salat og brød ble spredt på bordet, hver sin bakt potet og to halve hummere ble servert på tallerken. Etter hvert som man åt seg gjennom halen, var det føttene som sto for tur og da ble det utdelt nøtteknekkere for å gå i dybden. Hummeren smeltet formelig på tunga mens praten stilnet og gjestene nøt maten sammen med enten lokal øl eller hvitvin.

Selv om det er dyrt (ca 50 dollar pr. hummer), så er det så absolutt verd prisen. Anegadahummer er verdenskjent og var ofte den som ble spesialflydd til sultne, rike sjeler i Hollywood. Nå er det slutt på
dette, for å unngå overfiske. Hummeren har ikke klør, men det er mer enn nok mat i kropp og ben for øvrig. Hummeren blir håndplukket – bokstavelig talt – da man fridykker ned til 25-30 meter og plukker dem opp derfra. Det er litt av et dyp å fridykke ned til, men disse fiskerne er vant til det. Når de tar hummeren opp, blir den lagt i teiner i fjæra for å holde seg fersk til den blir bestilt og slaktet. Det er kun
lokalbefolkningen som har lov til å fiske hummeren. Med slike fiskemetoder er det også mindre sjanse for uvettig overfiske, slik som man har klart i nordiske farvann. Innflyttere finnes ikke lenger på Anegada, hvor man må vise til et blodsbånd eller være født på stedet for å få bo der.

Å ta turen innom Anegada og spise hummer er en opplevelse man faktisk kan skryte litt av når man kommer hjem. Hollywoodhummer er tross alt ikke hverdagskost. Selvfølgelig finnes det annet på menyen om man skulle ønske det og kokkens evner strekker seg langt utover det å tilberede en
fortreffelig hummer.

Silver Moon legger i alle fall fast rute til Anegada og den hyggelige restauranten med den hemmelighetsfulle kokken.