17 april kasta jeg loss fra Puerto Mogan og satte kursen nordover, det ble soloseiling da mannskapet fikk andre gjøremål i siste liten. Tok en liten stopp i Las Palmas for å skaffe meg en simrad AI50 AIS, men det var ikke å oppdrive. Kursen gikk videre langs østkysten av Fuerteventura og til Lanzarote. Flott marina på Playa Blanca, kanske den beste på Kanariøyene. Satte deretter kursen til La Graciosa, hvor jeg la meg for anker noen dager. En av de beste ankringsplassene på øyene.
Satte så seil for Essaouira i Marokko og ankom etter drøye to døgn. En kar (Omar) kom springene og anviste plass ved en flytebrygge som normalt var okkupert av kystvakta, men de var ute på et par dagers oppdrag. Han tok fortøyningene sammen med en annen kar. Han proklamerte at han skulle passe på båten de dagene jeg lå der samt følge meg til de forskjellige myndighets personer for innsjekk. Han snakket stort sett kun fransk men ved fakter ol. forsto jeg såpass. Han viste meg i alle fall rundt til 3 kontorer og jeg fikk sjekket inn. Han skulle ha 300 Diram for jobben (ca 240kr), noe jeg aksepterte. Men så forlangte han også 50 diram til kompisen som hadde gjordt den "enorme" jobben med å legge akterfortøyningen rundt en pullert. Da måtte jeg påengtere at jeg ikke var noen lokalavdeling av Bank du Maroc, og de tok til takke med en 70 cents rødvinskartong.

Jeg var eneste gjestebåt i havnen som var en typisk 100% fiskerihavn. Bryggen jeg lå ved ble nå i fravær av kystvakten også brukt til å losse krabber fra mindre fiskebåter. Fiskebåtene er rene bruksbåter og finish og fendring er et ukjent begrep. Og det virket som samme mentaliteten gjaldt for min båt. Jeg hang ut det jeg hadde av fendere, men likevel klarte en å smelle inn i baugen min noe som forårsaket en pen bulk.
Jeg fikk tak i vakten Omar som skulle passe på og fikk forklart at en smell til og han kunne se langt etter sine 300 diram. Det hjalp og lossingen ble flyttet til en annen plass.
Jeg har aldri vært i Marokko før, og de trange smugene, trekullgrillene med sardiner, fiskerne som vandret rundt med fisk under armen og all handelsvirksomheten i medinaen var som å skritte inn i 1001 natt og fortiden. Det aller meste av mat var tilsalgs som ferskvarer. Hva med levende høner, eller et knippe storfeklauer til middag?

Her var ingen supermarkeder og alt av frossenvarer og prefabrikkerte varer var ukjent. Rett og slett veldig annerledes.
Marokkanerne generelt var veldig hyggelige. Men det var tydelig at de sliter med en enorm fattigdom, ikke noe NAV der nei.
Omar passet på at ikke noe interessant lå fremme på båten, da forvant det sa han. Sikkert sant feks. på stranda hadde de flotte flislagte dush plasser, men armaturen var stjålet.
Omar var litt småfrekk selv også, han for bl.a. ned i båten uten innbydelse og så mine joggesko og mente at de kunne han få. Men NEI på fransk kan til og med jeg.

Neste havn ble Safi, hvor lystbåter også var fraværende og deretter Mohammedia rett nord av Casablanca, her hadde de en liten Yacht Club hvor det var ok å ligge. Her mønstret Kjell Herikstad fra Sandnes på. Han skal være med til Ibiza.
Kjekt med mannskap, og vår føste havn var hovedstaden Rabat. Her har de en flott helt ny marina med masse ledig plass.
Etter at par dagers sigtseeing gikk ferden videre nordover og til Larache. På tur dit traff vi på et drivgarn som gikk helt fra land og hele 3 NM til havs. Denne havnen er også en ren fiskerihavn, og det skulle ifølge pilotboken være svært grundt og minimalt med plass. Men det var mudret hele veien inn og inne i havna var det lagt ut en lang lang flytebrygge. Her ble vi anvist plass blandt alle fiskebåtene som lesset og losset ved denne. Ferdig med dagens økt, kom de hit og tok i land påhengsmotoren og ALT utstyr, før guttunger vasket og skylte båtene og dyttet og padlet seg ut til fortøyningene rett utenfor flytebrygga.
Vi lå her en natt og om morgenen var min store runde "kræsjfender" borte. Tauet var skåret av og fenderen stålet, kanskje ikke rart at fiskerne tok med seg rubbel og bit hjem.
Tanger ble siste stopp i Marokko. Her leide vi bil og tok en lang dagstur til Rif fjellene. Ble overrasket over hvor grønt og frodig det var. Men veiene var av heller skral kvalitet så snart en kom utenfor hovedveiene. Det ble så mye ratting etterhvert at jeg endte opp med et par vannblemmer inne i hendene, det har jeg aldri opplevd før. Tanger hadde forøvrig også en Yacht Club med akkurat den ene ledige plassen vi trengte, en befrielse å få fiskebåtene på betryggende avstand.
Hadde planer om å følge kysten videre innover Middelhavet mot Algeri grensen, men med mangel på brukbare havner bestemte vi oss for Gibraltar som neste stopp. Og deretter blir det Sol kysten innover istedenfor.