Så ligger vi i Inverness marina og venter på at klesvasken skal bli tørr.Så har vi planer om gå inn i den første slusa og begi oss sjøveien inn i Scottland. Fikk en kuling rett i fleisen når vi kom inn hit i går.Ble en del basking med og trekke inn klyverbom før vi gikk inn i marinaen, men alt gikk bra. En stor fordel og kunne trekke den inn. Hun er atskillig kortere og lettere og håndtere i trange havner. Var på land en tur i går like etter at vi kom inn. Måtte jo smake på det lokale ølet.

Båten flyter og tiden flyter. Det er ennu uvant og ikke stå opp kl seks og gå på arbeid. Rytmen i tilværelsen er helt omsnudd. Merker at det er godt og komme i havn etter et strekk og det er godt og gå når man har ligget et par dager. Jo jeg kan .nok finne på og venne meg til denne tilværelsen for en stund.

I Kirkwall skjedde det ikke noe spesiellt. Traff noen hyggelige mennesker der også, Seilere vi hadde truffet i Lerwick traff vi igjen her. Seilasen hit til Inverness bidro svensken sterkt til, da det var helt vinstille til og begynne med. Dog var denne naturopplevelsen enestående flott da vi seilte i et maleri med de flotteste farger og nyanser på himmelen og med nakne flate øyer i horissonten.

Gikk inn til Wick noen timer og sov oss opp, Og etter nye 90 nautiske ankom vi Inverness. Fortsatt er det ingen antydning til mytteri.Omkvedet er; Nå har vi det godt! Nu skal vi bære kul han!

Er litt spent på slusene for det har ingen av oss to vært med på før. Bare Elise Chrisrine, men hun er ikke særlig pratesalig.