Det var kjærkomment å kunne legge til i Riposto etter å ha blitt banket i over to døgn på overfarten fra Sami, Hellas.  Her fikk damene avreagert  i div. kinasjapper.  Jeg fikk også pønsket ut hvordan rullestorseilet egentlig skulle vært montert og etterpå har det funksjonert upåklagelig. 

Vi hadde tenkt å avlegge Etna et besøk, men da vi fant ut at det ville koste oss ca 1000 euro,droppet vi hele vulkanen. 

Etter to døgn var det på tide å dra videre og vi fikk en fin seilas mot øya Vulcano.  Natten startet med full måneformørkelse og da var både radar og AIS god å ha.  Både for å oppdage hindringer i sjøen, men de bidrar også til at rorvakten ikke sovner på post. 

Etter en flott nattseilas, fortøyde vi til kai tidlig neste morgen. Vi leide to biler, deriblandt en giftiggrønn, åpen 2CV variant som jentene falt fullstendig for og med disse utforsket vi øya.  Vulcano, lærte vi, har gitt oppgav til navnet på det geologiske fenomenet som vi kaller vulkan på alle verdens språk.  Øya var et flott skue med grønne fjellsider og store b lomstrende busker i alle nyanser fra rødt til hvitt.  Vi fikk sogar halt våre legemer helt opp til vulkankrateret i varmen.  Her kunne vi virkelig kjenne svovelgassene rive i nasen.  Disse er svært giftige og skilt  advarte mot å gå for nær disse rykene hullene i bakken.

Neste morgen badet vi lenge og vel i bukta vest for havnen.  Her var det flere oppkommer av glohett vann og vi kunne dermed justere vanntemperaturen etter hvor nær disse vi gikk.

Neste stopp var Stromboli som hadde en levende, men snill vulkan med flere utbrudd i timen.  I mørket er denne fontenen av glødende lava et spektakulært skue.  Vi hadde reservert bøye der og alt så godt ut.  Men da vi kom fram, fikk vi vite at vi var en time for seine til å kunne ta denne turen og måtte ev. vente til neste kveld.  Det endte med at vi overnattet på bøya før vi tidlig neste morgen satte kursen mot Italias fastland, nærmere bestemt Napoli-området og Pompeii.  Nok en nydelig seilas for storseil og jerngenoa.  Plutselig oppdaget vi en flokk delfiner som lekte seg dovent i vannflaten og vi tok oss god tid til å glede oss over synet.  Disse delfinene var dobbelt så store som de vi har sett tidligere og mye latere, men likevel et flott syn.

Da temperaturmåleren viste 28,10 grader i sjøen, klarte vi ikke å lavære å bade.  Vi stoppet båten og koste oss i det varme vannet på 1500m yp i et par timer før vi gjennopptok seilasen.

Etter nok en nattseilas, kom vi til Torres Del Greco hvor vi ligger nå.  I morgen skal vi til Pompeii.  Antakelig blir vi her til Karoline og fam. Lilleås har mønstret av og MaryAnn og Øystein har mønstret på.