Hvis noen har konsultert sladreboksen AIS, så har den antakelig fortalt at vi tilslutt endte opp i  Torre Del Greco, ca 120 NM øst for Roma og ikke så langt fra Pompeii og Vesuv som jeg nå ser opp på fra båten.  Her har vi nå hatt “base” i 4 netter nå siden det er ei grei habn med døgnkontinuerlig vakt med både strøm og vann til 60 euro/døgn

Dette var et stopp på vei til Roma for å se Pompeii – byen som ble begravet av vulkansk aske og pimpstein fra Vesus i år 79  Kristus, siden glemt før den ble gjenoppdaget på 1700-tallet. Byen som ble grunnlagt på 600 – 700 år før Kristus, var under reparasjon etter et jordskjelv da katastrofen skjedde.  De som flyktet umiddelbart kom seg unna, men de som søkte tilflukt i husene eller skulle ha med seg verdisakene sine, omkom – antakelig drept av de svovelholdige gassene fra utbruddet og begravd i glovarm aske.   I dag er det bare et hull igjen etter kroppene, men ved å ta avstøpninger av disse hullene får en fram kroppene og kan danne seg et bilde av personen som en gang var og hvordan de forsøkte å beskytte seg mot gassene og asken.  Byen hadde en befolkning på opp mot 20000 innbyggere og det regnes med at ca 2000 omkom i katastrofen deriblant Plinius d.e. som forsøkte å redde innbyggere ut sjøveien.  Før katastrofen var byen kjent for det gode liv – fruktbart område og god vin, men ingen visste hva som gjemte seg i det store fjellet like ved.  

Vi leide en guide og fikk 1,5 times omvisning og et lite innblikk i hva som engang hadde vært.  Vi fikk se praktfulle private hus med flott mosaikk og veggmalerier og vanlige boliger og fikk vite litt om hvordan en mente dagliglivet var.  Vi kunne se flere bakerier med store kverner der kornet ble malt og ovnene der det ble steikt.  Vi fikk også se den tidens “MCDonalds” – utsalgssteder for “fast food”.   Byen hadde innlagt vann og drikkefontener spredd utover.  Vannet ble ledet i rør av bly og en mener at årsaken til at keisere som Nero og Caligula ble totalt sinnsyke, kommer av blyforgiftning fra å drikke vann fra dette ledningsnettet.  Men det som kanskje tok prisen, var det offentlige toalettet som var et rom på ca 4x4m med et basseng i midten.  Langs de tre veggene uten dør,  gjorde folk sitt fornødne ned i ei renne.  Om det var trebenk å sitte på eller om de balanserte på kanten, ble det ikke sagt noe om.  Men, i følge guiden Salvatore, besto den tids toalettpapir av en svamp på en pinne og dette hentet folk fra denne dammen eller bassenget midt i rommet… Han indikerte vel at disse svampene kanskje ble returnert til bassenget etter bruk, men det tror ikke jeg på.  Det må ha vært bruk og kast-prinsippet som gjaldt her.  Men det må ha vært sosialt å gå på do – menn og kvinner side om side uten båsskille, men for ei lukt det må ha vært!  En kan vel slå fast at verden har gått framover på noen områder i allfall.

Neste dag bestemte Arne Frode og jeg oss for å ta toget til Napoli for å gå på Pompeii-museumet mens jentene dro i motsatt retning til Sorento for handling og andre opplevelser.  Da vi vel framme i Napoli endelig klarte å lokalisere turistinformasjonen, kunne de fortelle at Pompeii-museumet hadde stengt akkurat denne dagen, tirsdag, men vi kunne komme tilbake neste dag. 

Napoli var en fryktelig by med søppel overalt.  Noen steder vasset vi i søppel.  Husene var preget av forfall og mye politi var tilstede.  Det virket som om området som vi gikk i, dvs noen kvartaler rundt sentral jernbanestasjonen, var delt inn i etniske gater med den afrikanske delen som den verste.  Vi så noen typer som ikke jeg ville møtt i en mørk bakgate for å si det slik.  Snakk om asfaltjungel og “survival of the fittest”, men det må det ha vært her.  En væpnet politimann som sto i inngangen til en bank og årvåkent observerte alt som rørte seg i gaten, advarte oss mot kjeltringer da vi passerte ham.  Den kinesiske delen derimot, virket mye tryggere.  Vi fant til og med en kinasjappe for store gutter som hadde alt fra lesebriller til forskjellig billig elektronikk.(det var også noe for mindre gutter).  Da vi dro derifra, var vi godt stilte med lesebriller og god kvalitet og jeg hadde også kjøpt noen el. Dingser til utprøving(så langt kan jeg ikke rapportere om fangst i den elektriske insektgrillfellen, men det kan jo skyldes at det ikke er så mange rundt akkurat her)

Det er rart hvordan noe er relativt og avhengig av hva det måles mot.  Ved ankomst til Torre Del Greco, syntes vi at byen var fattigslig og sliten og masete med all trafikken. Etter noen timer i Napoli, var det som å komme hjem, rolig og fredelig og egentlig ganske ordentlig selv om bygningene jevnt over er forfalne og lite å se på.  Men de folkene som vi har truffet så langt, har vært svært vennlige og hjelpsomme og ofte nysgjerrige på hvor vi kommer fra. “ Ah, la Norvegia!” hører vi ofte og det er ingen ulempe. 

I kveld er det altså Jonsokaften og vi har det været alle ønsker seg hjemme, ca 25 -30 grader Celsius og sol, men ikke bål.  Regner med at de fleste hjemme har bål, men er kanskje mer usikre på om de får fyr på det…  Vel, i går dro fam. Lilleås til Roma med tog (vi har bestemt oss for å droppe Roma denne gangen) og i formiddag mønstrer Mary Ann og Øystein på.  Ser av værmeldingen at de neste par dagene blir det en del vind opp mot 20 – 22 knop i feil retning, dvs rett i nasen.   Det betyr at dersom vi følger planen, blir det mye stamping i motsjø og liten framdrift mot Sardinia, så det er mulig at kursen settes mot Roma likevel, men da i jakt på ei uthavn eller en liten landsby. I får se.

God Jonsok til dere alle!