Mange frykter at de en dag går i kjelleren, det trenger ikke være så farlig !
Som tidligere fortalt, er seilingsbeslutning 2014 tatt. Mange ting er å ordne og tankene vandrer fram og tilbake. For en måndes tid siden startet jakten på en brukt sekstant, jeg ønsket meg en av den samme typen jeg brukte da jeg seilte til sjøs:
en Freberger Prazisionsmechanik drum-sekstant med linse 4x40 laget av Carl Zeiss Jena. Det er et godt og pålitelig instrument, så godt at russerne har laget sin egen kopi av den, benevnt som USSR SNO-T sextant”. Bare tanken på sekstanten bragte med seg mange gode minner.

Jeg fant den i INDIA, den hadde fulgt med et skip som skulle hugges opp, den trengtes ikke mer der ombord da sjøreiser bokstavelig talt definitivt var slutt for det gamle skip. Nå var den tatt i land og lagt ut for salg på Ebay. Etter noen prutingsrunder ble den innlevert til DHL i India og seks dager senere overlevert meg i Fredrikstad.

Det var som om en gammel venn var kommet ombord og "praten" gikk løst. Jeg husket med ett en solfylt dag oppe på i tårnet på Sjømannskolen på Ekeberg, hvor jeg for første gang ble introdusert for denne innretning som kan brukes til å måle sol, måne, planeter og stjernenes høyde over horisonten.
Vi var en livlig og lærevillig forsamling av sjøgutter som var oppstilt med hver vår sekstant, entusiasmen var stor og tålmodigheten liten. Da vår mentor, en kaptein av den gamle skolen, tok runden for å sjekke om vi hadde " dratt ned solen riktig"og kom til min gode venn Jonny, utløste det munterhet da Jonny forsvarte sin måling (som devigerte fra mentorens) med at kapteinen nå i sin alderdom måtte ha fått skjeve hornhinner. Han tok det overraskende pent, den gamle kaptein. Jonny, som nå selv er kaptein, lærte seg, etter mye innbitt bannskap, teknikken med å måle høyder.

Så var det det med å bruke den igjen, da. Det å dra ned objektene er en ting, det å huske alle rettelsene, bruken av de gamle tabellene, fortegnsreglene også videre, er noe annet.
Det jeg husket vagt var noe om var indeksfeilen, kimingdalingen, lysbrytnig og at jeg hadde den gamle tabellen fra Bergesen og lærebøkene et sted i kjelleren.

Etter en tids graving kom de tilsyne, de hadde ikke vært i bruk på over 30 år, men de var heldigvis i god behold. Da jeg åpnet 13. utgaven fra 1977 av Navigasjons læreboken og slo opp på astronomisk navigasjon, husket jeg første gangen temaene ble studert, denne gangen virker det litt mer forståelig og logisk. Gud vet hvor jeg slet forrige gang!
Til og med klokka var utfordrende:, stjernedøgn, soldøgn, middelsoldøgn, tidsjevning, GMT, LMT, ZT, standardtid, skipstid, datoforandring på 180' lengde, det tropiske og det borgerlige år, den juranske kalender og den gregorianske kalender - det var ikke rart det kunne gå rundt i hodet på noen og enhver, og at en av gutta uttalte at før skjønte han lite, men nå forstod han heller ikke det.
Etter en "rask"gjennomlesing av kapitlene Kronometer, Den Nautiske Almanakk, de viktigste stjernene og hvordan vi finner dem, høyderettelser, samlet høyderettelser i navigasjonstabeller, likehøydesystemet, beregning av høyden, bredde og lendeobservasjoner og kombinerte stedlinjer, var jeg atter klar til å gå videre. Neste ut ble 14.utgave fra 1969 av Bergesen og Johnsens Navigasjons tabeller, den er en bauta, en kan klare seg med den og en nautisk almanakk, klokke og sekstanten dersom de elektroniske tingene ikke skulle fungere.

En god følelse begynner å befeste seg, kanskje er det mye vi har glemt som det bare er å hente opp igjen ! Det skulle ikke forundre meg om noen og enhver hadde hatt godt av å ta seg en tur i kjelleren for å friske opp både gamle minner og gammel kunnskap. Med dette som utgangspunkt leser jeg videre i mine gamle bøker, frisker opp gamle minner og ser for meg mange interessante turer i kjelleren.

Med vennlig hilsen
SAILING THE GOOD LIFE