Juni-desember 2012 seilte ”Christiania” sørover i Frankrike, Iberiske halvøya, Gibraltar og Marokko. Fra midten av november til jul seilte vi fra Gibraltar/Marokko til Oslo. Mesteparten var familieseilas med Gro Ween, Johan J. Petersen og døtrene på 8 og 10. Returseilasen fra Afrika til Oslo seilte Johan sammen med voksent mannskap. Denne (b)loggen ble opprinnelig skrevet til en fjesbokgruppe underveis. Den blir nå også, som seg hør og bør, lagt ut her på sorgenfri.com. Kommentarer og andre fjesbokartifakter ikke med her. Bildematerialet er til dels annerledes.

14/8  La Coruna

Etter noen rolige dager i La Coruna er vi klare til å dra videre til småhavnene i Galicia og Costa de Muerte. Men et uvær er på vei og skal vare noen dager, så vi finleser losboka og vurderer alternativt om vi skal vente her til lavtrykket har passert

 

15-17/8 Malpica

Seilte til den lille fiskebyen Malpica før uværet slo inn. Rein fiskehavn – uhyre trivelige fiskere. God havn på s-vind. Mottak, isproduksjon, daglig fiskemarked, alle båtene ut om kvelden, inn når de har fått nok. Mye morsomt preik på kaia. De fleste fiskebåtene er også trebåter. Klatring opp  4 m molo for å komme i land, dønning som holder liv i fortøyningene. Og selv om det blåser hardt har det vært tidvis blå himmel, og en paradisisk strand med vindly ligger i nærheten. Fiskemiddag. Surfs up.

 

Skole

På mandag  begynner vel skolen i Norge. Anna og Embla tjuvstarta for noen dager siden. Vi forsøker å blande mellom norske skolebøker/pensum, og det livet som leves om bord. F.eks er det mye matte i navigasjon

 

18-23/8 Malpica- Finisterre-Muros

Avgang med soloppgang fra Malpica. Klart og vindstille. Gikk rundt Cabo de San Aderian, innenfor Islas Sisargas med sterk strøm, og derpå var vi på åpent hav med 3-4 meters dønninger og bris fra sør,  økende. Stabilt og fint ved motorseiling, barna sov. Innen vi var framme i Laxe blåste det kuling. Ankret godt beskyttet for bølgene utenfor stranda, og barna våknet til. Viste seg at det var Laxe-dag, stor feiring, og knallskuddene gikk vannet så vel som i lufta.

 Siden medvindsseilas rundt Kapp Finisterre, og fiskelandsbyen Finisterre. Igjen fortøyd til (på lavvann) høy molo. Trasket ut på fyret og spiste blekksprut. Mage flotte trefiskebåter og staute fiskere her også – disse fiskebyene er uhyre fine( og maten selvfølgelig genial, selv om barna synes blekksprut er kule men ikke i munnen)

Nå er vi inne i ”Rias Bajas” – de nedre fjordene i Galicia. Sør for Kapp Finisterre er vannet og klimaet merkbart varmere.  I går hadde vi 20 nm slør til Muros, der det viste seg å være trygge flytebrygger og vi legger igjen skøyta et par dager mens vi drar på tur i innlandet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

23-31/8 Muros-Cabo Cruz-Caraminal-Combarro- Islas Cies

RLE-besøk til Santiago de Compostela ble fulgt av Naturfag-feltarbeid til de varme kildene i Ourense. Tilbake til skøyta sist søndag ble det kjapt oppdaget at det var to andre barne-båter i havna. Vi har derfor seilt mellom flere fine fiskerbyer (nå hovedsakelig skjell-oppdrett) i følge med svenske ”Meribelle” ( jenter på 7&9) og tyske ”Satu” (gutt på 8 og jenter på 10&12) siden det. Mye engelsk og gym i all slags vær. I morgen settes kursen til Islas Cies som vi tror og håper er et snorkle-paradis.

 

 

På grunn av vinteropplaget i Irland og en våt vår der, fikk ikke Christiania sin sædvanlige vårpuss. Så når været er bra gjør vi det nå, bit for bit. Embla oljer stormasten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Godværsperiode igjen, med strender, fisk, trasketurer og snorkling på Isla Ons og Isla Cies, sammen med våre svenske kolleger på ”Meribelle”

4/9. Godværet og nordavinden fortsetter. I natt setter vi kursen mot Porto.

 
4-5/9 Islas Cies-Porto

Fin overseiling til Porto, med Gros første nattevakt alene. Rio Douro  går tvers gjennom byen og C ligger fint i på steinkai i gamlebyen. Uhyre deilig sted. Far min pleide å si: det er ingen grunn til å gå i land med mindre det er til et fint sted man kan beundre båten fra. Her må det være rundt 99 vannhull på begge sider av elven som tilfredstiller kriteriet.

 12/9  Porto-Sagres-Faro

En snau uke i Portvinsbyen var finfint. Etter påfylling av diesel og portvin (hvit blanda med tonic funker i varmen tipset bror Børre om) satte vi kursen videre sørover langs Portugal. Rolige vinder og motorseiling. Mye av det første døgnet var det rimelig tett tåke og vi fikk testa at Christianias gamle radar fremdeles virker. Selv fiskebøyer  (som det er mange av) bombarderte skjermen fra det sjeldent flate havet. Siden sol,  stjerne- og vannklart –  seilasens delfinflokker kunne beundres også under vann. Men intet napp på den voksne tunfiskdorgen vi sleper. Behagelige vakter med Egil – Gros far – som 3dje voksne mannskap om bord.

Ved rundingen av Kapp Sao Vincente klarte vi ikke å seile forbi stranda Sagres som lå i le og ly av kappet, og slang ut dreggen og badet gjennom dagen, før vi fortsatte fram til Faro gjennom en vakker natt og kom fram i går tidlig. 330 n.m – 2 ½ døgn. Faro ligger i en stor lagune med flere øyer, og vi ankret ved Ihla da Culatra - og en fiskelandsby med kardemommebyarkitektur . Kan hende vi blir her en stund.

 

17/9 Faro

Har hengt en snau uke  i området rundt Faro. (og er ikke ferdig enda) Embla, Anna og Gro fulgte Egil på toget til Lisboa (barna har fremdeles stjerner i øynene etter turen på akvariet der)  mens Johan måtte passe båt aleine stakkar. Faro er fin gammel by, med en underlig og spesiell våtmarkslagune rundt. Kanaler, øyer, store fugler og mengder av fisk. Tidevansforskjellen er også her rundt 3 m og vannet raser gjennom kanalene på vei ut og inn. Mesteparten av lagunen er skog på lavvann og sjø på høyvann.  Blir interessante ankerplasser av slikt, særlig når vind og strøm går hver sin vei, og det  er trangt som rakkeren på lavvann. Samtidig spesielt vakkert og mangfoldig område. Rene og uendelige strender ligger rett på havsiden av de smale øyene som definerer lagunen. Det er varmt i luft og sjø. Enkelte langseilere her har blitt i snart 10 år… .

Risørskøyta ”EOS” er også her. Det hollandske ekteparet som har seilt rundt med henne de siste fem årener skal flytte på land igjen og selge skøyta.  Detaljer på bildet. Intet dårlig sted å overta en fin gammel båt… .

Småtrøbbel  (ikke publisert på FB)

Mangt kan trøble en båt på tur. Vi er så heldige å være ute med et fartøy som har vært ute noen sommerdager og og vinternetter før, og vi har ikke trengt å gjøre særlige vesentlige tekniske forberedelser eller endringer før denne ganske lange turen.

Så langt har det vært  få tekniske problemer underveis, stort sett bare vanlig teknisk og materialmessig vedlikehold. Selv om det alltid er en del som står igjen på lista. Noe ordnes og strykes, nytt kommer til. Og det er fremdeles noe nytt å lære.  Og man er også avhengig  av andres håndtering:

 I St.Marine i Bretagne, mens vi lå fortøyd ved brygge, fikk vi en annen seilbåt rett inn i hekken. Den hadde undervurdert tidevansstrømmen da den skulle legge fra. Baugen smalt rett i vårt elskede vindror på hekken, før den ble presset ut og tredde rekkestøtten sin rundt toppseilstangen vår som stakk ut. Der ble den sittende, inntil et motor og et mannsterkt mannskap fikk trukket henne løs igjen. Mirakuløst nok var det kun et plastikkdeksel på vindroret som ble ødelagt.

Om natten i Morbihan i Frankrike fikk C. en båt i siden midt på natta . Vi lå ankret på grunt vann ved en øy. Tidevannet var betydelig og tidevannssrømmen opp til 3-4 knop.  Nærmeste båt lå nærmere  100 meter unna, også for anker. Strøm som løper i 3-4 knop er jo greit. Det samme er vind av  type frisk bris. Men det kan skje noe interessant når disse går omtrent nøyaktig mot hverandre.  Primært  dreier strømmen skroget i retning med strømmen. Men da går skroget lettere gjennom vannet, og vinden blir ”sterkere” enn strømmen og setter fart på båten framover. Hvis det er 3-4 meter dypt, og man har f.eks 30 meter kjetting ute (som bremser lite pga det grunne vannet) kan båten seile forbi ankeret, til sammen opp til 60 meter, før ankeret stopper seilasen. Da legger båten seg tvers av strømmen og alt begynner på nytt igjen. Og ettersom vind og strøm hele tiden endrer seg noe, kan man oppleve at båten seiler på kryss og tvers i alle retninger, av og til med betydelig fart.

Slik var forholdene ved Ile D’Arz i Morbihan. 100 meter avstand mellom ankerne burde likevel være nok.  Men vår franske kollega hadde nok ute sjeldent mye kjetting. Som i tilleggg var tynn, og bremset lite. Midt på natta smalt det voldsomt om bord i Christiania. Vi spratt opp, og så stålbåten som drev langsomt unna. Den hadde truffet med baugen rett i siden på C, ett stykke aktenfor tvers. Stygge hakk i rekka, og et mesanrøstjern som var bøyd betydelig bakover. I forhold til smellet var skadene likevel ganske små.

Hva gjør vi da? Franskmennene hadde også våknet. Det ble ropt litt fram og tilbake. De tok inn en del kjetting. Vi ble sittende og observere hvordan båtene bevegde seg. Innen få minutter kommer franskmannen ”seilende” igjen.  I to-tre knop. Rett mot oss igjen.  Vi gjør oss klar til å fendre/dytte unna, men da de er få meter unna starter han motoren og bakker unna.

Vi hører de tar inn mer kjetting, men har fått nok. Vi sveiver opp vårt eget, og legger oss ytterligere 100 meter unna. Vi

Lærdommer? Tja. Først og fremst at sterkt strøm og vind kan få båter til å seile ut hele kjettinglengden.Ii ALLE retninger. Inshallah.

 

SLUTT DEL 2