09.12.2004

Brazilianerne regnes ikke som latinere. Hvorfor vet jeg ikke. Paa mange maater oppfoerer de seg mer latinsk enn latinerne selv.

Sproget deres er definitivt latinsk. Hoeres foerst ut som spansk, tilsatt en rekke harde lyder, omtrent som nederlandsk. Men spansk kommer man egentlig ingen vei med i Brazil fordi veldig mange, helt dagligdagse ord, er totalt forskjellige. Og akkurat de ordene kan eller vil de ikke forstaa. En annen ting er at deres flotte utseende og fremtreden, for en uvitende, signaliserer bl. a. en viss sprogkunnskap. Men der blir man skuffet. En litt verbal ung dame saa meg rett i oeynene og sa at hun syntes utlendingene fikk laere seg portugisisk fordi det var et verdenssprog. Jeg saa nok forundret ut. Jo, det ble ogsaa snakket i Angola! Hun var tydelig stolt over det.

Den observante leser vil ha merket seg at jeg ofte refererer til brazilianernes attraktive utseende. De som kjenner meg vil (helt korrekt) forstaa at jeg da refererer til den kvinnlige del av befolkningen. Denne delen er da ogsaa den stoerste fordi Brazil har et stort kvinneoverskudd og det foedes stadig flere kvinner enn menn. De er uomtvistelig veldreide, med lange rette ben og ser ut til aa ha faatt det beste fra mange mennesketyper. Man skulle kanskje tro at denne naturgitte fordel rent utseendemessig fikk dem til aa slappe lit av paa sine laurbaer. Langt derifra. Parfymerier og friserdamer har hoey tetthetsfaktor. De kroellede skal ha haaret rettet ut og de glatthaarede ha kroeller. Ikke nok med det. Plastisk kirurgi er storindustri som bare overgaas av USA. For en utenforstaaende blir det totalt ubegripelig at saa mange oensker aa rette paa noe som virker saa perfekt fra naturens haand. I det siste, og i samme kategori, er det dukket opp mulighet for kunstig befruktning. Paa en av mine utallige byvandringer stod jeg plutselig foran et skilt der kvinner ble tilbudt befruktning av saed fra nordiske menn! Med min sparsomme sprogkunnskap kunne jeg ikke tyde noe om overfoeringsmetoden.

Paa samme maate som USA, er Brazil et konglomerat av ulike befolkningsgrupper som holder fred seg imellom. Og de er meget stolte av sitt felles land, verdens 5. stoerste. Dette konglomeratet av ulikheter har besynderlig nok, som i USA, avfoedt en egen nasjonalisme. Ikke gjennom aa skulle vaere politimann for hele verden, men ved aa vise resten av verden vinterveien naar det gjelder det som overskygger all annen aktivitet i aa vaere viktig, nemlig fotball. Her er det et regulaert folkekrav at Brazil til enhver tid skal vaere best. Hvis de en sjelden gang ikke er det saa blir det som aa tape en krig. De utroligste sorgscener kan utspille seg.

Rent historisk saa har Brazil, av en eller annen grunn, ogsaa vaert et foregangsland for racerbilkjoering som ogsaa betraktes som en "viktig" sport. Men idag ser det ut som om denne sportsgren er forflyttet fra racerbanen og ut paa de vanlige veiene. Biler, og enda flere motorsykler, konkurrerer overalt i et vanvittig loep for aa komme foerst frem. Til hva vet jeg ikke, men hver og en av dem ser ut til aa skulle rekke noe veldig viktig. I dette virvaret maa forgjengere og syklister klare seg som best de kan. Og stol ikke paa groent trafikklys. Kjoering paa roedt er absolutt tilgivelig. Man har da daarlig tid. Jeg har proevd meg paa litt bilkjoering her. I byene saa ligger offisiell fartsgrense paa 40 og 50 km/t. Men legger man seg der blir man ikke populaer. Og det vet de aa si fra om. Efter 10 minutter med uling og visning av finger maate jeg ty til ordtaket "when in Rome, do as the romans". Det hjalp. Men for doedsstatistikken paa de brazilianske veiene var det nok intet positivt bidrag. Den ligger aarlig paa godt over USA's totaltap under hele vietnamkrigen. Og jeg har en misstanke om at den krigen hadde vaert lettere aa vinne.

Tilfeldighetene bragte meg til Itajai (den stenete elven paa indiansk). Og tilfeldighetene har ofte bragt meg de beste opplevelser og vennskap. Slik ogsaa nu. Her ligger jeg paa kaien til "svensken" Lars Kreuger. Han har et smaabaatbyggeri med ca 30 mann som lager de lekkreste smaa fartoeyer paa bestilling. Oselver ? Intet problem. Han hadde tegninger. Bare aa velge materiale. F. eks. hele teakbord dyrket i naerheten. Halv pris av Norge selvsagt. Men egentlig saa er jeg her pga. Trygve og Monica Langfeldt, familien til mitt paamoenstrende "mannskap", Alvhild. Med sitt klingende soerlandsk er de brazilianske som noen og hjelper aa ordne opp i enhver byraakratisk irrgang.

Naa er det rett foer Trine og Alvhild kommer. Vi har 320 nautiske mil i aapent hav foran oss. Det blir ca 3 doegn hvis vaeret ikke er konstant imot. Ihla Grande og den store bukten innenfor med 365 oeyer er vaart foerste maal. Regnes som selve juvelen av en skjaergaard. Og mot dette maal maatte jeg ta den vanskelige avgjoerelsen aa legge ut med to seilukyndige kvinner som ble lett sjoesyke. Saa meget kunne skje. Men saa husket jeg hva Carl Emil Petersen hadde sagt om akkurat den saken: For en langturseiler saa er oppholdet under land det farligste. Havet i seg selv er "snilt" hvis man bare innretter seg efter det.

Vi skulle senere erfare riktigheten av disse ord.