Det ble ikke Roma - vi har fått nok av forfalne storbyer for ei god stund med deres søppel,  mas og havarerte menneskeskjebner.  Nei, takke meg til de mindre øyene i Middelhavet med deres avslappede atmosfære, ryddige omgivelser og forholdsvis velholdte hus.  Vi satte kursen mot Isola di Procida og bukta utfor Porte d’Procha der vi tilbrakte natten på svai, ankret opp like utfor moloen som beskytter fiskebåtene.   Byen ser ut som Egners Taremareby, men er mye eldre enn Egner. Er nok rimelig sikkert at de ikke har hørt om Egner, men at den gode Egner har hentet noen idèer  fra denne eller tilsvarende byer.

Etter mat padlet vi inn til kaien og ga oss ut på byvandri ng.  Vi gikk helt over til andre siden av neset der det var en marina og travel havn med anløp av passasjerbåter i et sett.  Vi fikk også med oss det obligatoriske kjøp av kuleis, inkludert sommerens beste pistasj is så langt.  Der var det sogar en brukbar båtbutikk og skipperen fikk fylt opp bl.a. med inox skruer…

På tilbakeveien kom vi forbi Mathilde, ei festlig jente på 24 år, og lot oss friste til et måltid mat.  Det var ikke helt enkelt å finne ut av den italienske menyen.  Mathilde og Rosanda, som var en slags sjef, behersket engelsk omtrent like godt som vår italiensk, men ved å ta i bruk alle ordene vi kunne på samtlige språk, inkl. Martha Selines spansk, fikk vi omsider bestilt.  Randi feiget ut og bestilte spagetti carbonata og resten var omtrent like dristige i sine valg.  Selv tok jeg sjansen på “Frutti del Mare” og ble belønnet med kanskje den beste pastaretten ever; herlig smak av hav med blåskjell, musling og div. andre ingredienser.  Restauranten var fin den, med bord ute på brygga i tillegg til inne og tøyduk og tøyservietter.   Mathilde var ei festlig jente med et kroppspråk som fikk oss til å tenke på Chaplin og andre stumfilmstjerner, men hun var langt fra stum.

  Det å få “il Konto” – regningen, viste seg å være like tidkrevende som å bestille.  Virket som om de syntes det var greit å ha oss der som selskap da det ikke var flust med andre gjester der.

Neste morgen ble en av de seine – med frokost kl 1230.  Om dette skyldes at vi var kommet vekk fra storbymaset eller at vi var mette etter restaurantbesøket kvelden før, skal være usagt.  Men vi tok oss god tid til morgenbad og svømte over til ei badestrand ei kvart mil unna båten.

Vi ligger nå i marinaen på Isola di Ischia mens frokosten er like rundt hjørnet.  Dette er ei frodig øy, prist av selveste Ibsen.  Om vi drar videre like etter frokost eller om vi leier bil og ser oss rundt på øya, blir dagens frokosttema.  På den annen side blåser vinden fra riktig retning og paraseilet ligger og venter…