Vel fremme i Oslo kontaktet jeg flere Volvo Penta verksteder for å få sjekket skranglelydene fra demperplaten. Men ingen hadde tid til å se på det. Så den 05.september kasta jeg loss fra Nesodden og satte kursen for Alta. En ny solo seilas stod for tur. Rolige vindforhold til utenfor Jomfruland. Der ble jeg innhentet av en NØ kuling og den var med meg så godt som helt opp til Rørvik i Nord Trøndelag.
I Egersund mønstra Ovni entusiast Geir Ove på og var med til rett syd av Bergen, så ble det ikke kun soloseilas.
I medvindskuling har jeg funnet ut at båten går veldig godt med kun storseil og 2 rev når det blåser rundt 30 kts, og når det øker over det(35-45kts) så funker det supert med 3 rev i storseilet. Når jeg seiler med kun en flik av genoaen ute, så kolapser den innemellom når båten girer og fylles igjen med en slik kraft at det umulig kan være sundt i lengden. Derfor storseil løsningen og med bombrems behøver jeg heller ikke å frykte for ufrivillig jibb.
Etter Rørvik roet vinden seg, men fremdeles brukbar bør opp til Tjeldsundet. Etter det var det av og på med vinden.
18 dager brukte jeg opp til Alta, og det var med hver natt i havn og 90% ren seiling. Motvind har jeg ikke hatt, men en del blankstilla og det var kun da motoren måtte trå til.
Apropo motor, vel fremme i Alta plukket jeg ut girkassa for å sjekke ulydene fra demperplata. Og årsaken så jeg straks demperplata ble synlig. Den var montert med 6 skruer som alle hadde en tykk skive (ca 5mm). Dette medførte at skruehodene var for langt ute og kom i berøring med demperplatens bevegelige del. Etter å ha ventet en uke på tilbakemelding fra VP angående dette uten å få svar så monterte jeg alt igjen idag og brukte vanlige sprengskiver samt locktite på skruene. Håper det er greit nok. Lydnivået var ikke til å kjenne igjen, endelig var det i orden etter 5,5 år.
Så nå er det bare å pønske ut neste tur.