Etter Porto Santo ble det 6 timer motorkjøring over til Madeira på blankt hav og med massevis av svømmende skilpadder til selskap.
På Madeira tok vi havn helt på NØ siden i Quinta do Lorde. Her ble vi møtt av betjeningen utenfor moloen. De kom i gummibåt og geleidet oss helt inn til båsen. Om nødvendig så tro de helt automatisk til med et lite dytt her og der for å få båtene smertefritt inn i båsene. Her kunne absolutt de fleste marinaer hatt noe å lære. Om det blåser ugunstig så er slik hjelp veldig kjekk å ha. Spesiellt når en mangler pingleskrue.
En dag leide vi bil og kjørte opp til en av de høyeste toppene på øya (1816m), herfra gikk det en gangsti over til den høyeste toppen på øya.

Denne stien er noe av det mest imponerende jeg har sett, der den gikk på sylkvasse egger og på hyller i fjellveggen med svimlende stup. En og annen tunnel var også lagd for å få stien frem i det nærmest ufremkommelige landskapet.
Apropo tunneller, det vrimler av dem på veinettet. Mange ganger kjører man mere inne i fjellet enn utenfor, noe upraktisk når en er på sight seeing.
Fem dager var vi på Madeira, så satte vi kursen over til Kanariøyene. Vi hadde først tenkt oss til Lanzarote, men pga. ugunstig vindretning så valgte vi heller Tenerife. Etter to døgn klappa vi til kai i Santa Cruz. Her ligger marinaen veldig sentralt, bare 4-5 min å gå til sentrum.
Så etter 6 og en halv uke var målet nådd. Kanskje det hjalp å ta tyren ved hornene å kalle båten Trollwind, for noe trollwind har vi ikke hatt. Faktisk hadde vi kanskje så mye som 95% slør og lens, så høstutfordringen ble rett og slett en ren kosetur.
Nå blir det bare avslapping og cruising mellom øyene, før kursen settes nordover igjen til våren.