Salvador, Brazil, 25.01.05

Jeg har i tidligere brev slaatt bastant fast visse opplevde saeregenheter som preger de mennesker som har vaert saa vennlige aa laane meg sin kyst og sitt hav i 6 maaneder.

Objektiviteten har ikke alltid vaert et overordnet maal i fremstillingen. Men jeg haaper at i det store og hele saa fremstaar min beretning positiv. Det har ialfall vaert meningen. Aa skape en pirrende tenning for dette "anderledeslandet" som er saa forskjellig fra vaart og derfor har saa meget aa gi.

Mitt trofast tilbakevendende mannskap Nils (Hansson) er nettop kommet, sammen med foerstereis her ombord Emil (Werring). Gutta har vaert noen dager i Rio for aa akklimatisere seg, noe som som ser ut til aa ha gaatt bra skal man doemme efter de brede smil. Jeg har akkurat vaert paa tollvesenet og gjort unna noe som vel mildt maa karakteriseres som "kontorarbeid", og er enda merket av det. For derfor heller aa dvele ved Brazils lyse side vil jeg trekke frem noe som faller en lett i oeynene. I Norge, Skandinavia, ja vel mesteparten av verden, er det vel slik at naar en kvinne setter det ene benet foran det andre saa er det et ledd i en prosess som vi kaller aa gaa. For aa komme fra et sted til et annet. Her i Brazil er dette definitivt ikke hovedhensikten. Her er det en bevegelse som har med formeringsprosessen aa gjoere. Og den prosessen skulle vaere noe de kan, med en gjennomsnittsalder i befolkningen paa litt over 20 aar! I vaar reisehaandbok er dette uttrykt slik: "The main activity of a large part of the mail population is to father children." Og med denne handling anser de raskt sin oppgave over slik at Brazil idag er et land av unge uforsoergede moedre. Hvor viktig denne prosessen er kan best illustreres ved foelgende eksempel: Mens det paa norske (og all verdens) sigarettpakker staar advart mot at roekning kan foere til bl.a. lungekreft, saa staar det paa de brazilianske at det kan foere til impotens.

Vi gjoer Vitoria, dette "lille Rio" unna paa noen dager. Byen har fjell, oeyer, fjorder og badestrender i et eneste virvar, noe som gjoer den saerdeles vakker. Likevel omtales den ikke i vaare reisehaandboeker. I "Den hellige aands marina" er "Gyda" eneste baat med ikke-braziliansk flagg. Mange er nysgjerrige. Noruega? Aldri hoert om det. Vi storer opp paa foersteklasses supermercados som leverer allt ved baaten. Prisen? Til aa le av.

Med kraftig motvind begynner kryssingen nordover. Motstroemmen setter oss i tillegg tilbake med mellom en og to knop. Det gjelder aa utnytte de smaa vinddreiningene paa begge sider av nordoesten. I en slik situasjon er det avgjoerende med en baat som er bra paa kryssen, og den kunsten kan Gyda. Vi vinner hoeyde og er paa los Abrollhos paa under 3 doegn, mot beregnet 4. Dette er en av atlanterhavets faa atoller. Ligger 30 nm fra kysten og regnes som Brazils dykkerparadis nr. en. Det er en nasjonalpark med stort grundtvannsomraade og 5 oeyer, hvorav det kun er lov aa gaa iland paa en. Og da med foerer. Som atoller flest er oeyene skapt av vulkanutbrudd paa havbunnen for millioner av aar siden og fikk gjennom aarmillionene og foer menneskene kom, utvikle sitt eget unike, plante- dyre- og fugleliv paa land og i luften, men kanskje saerlig i sjoeen. Store havskilpadder strakk hals og betraktet oss skeptisk. Vi tilbragte 2 doegn flytende som en kork oppaa og saa ned paa terrenget i vaart gjennomsiktige medium.

Stofisker Nils skaffet oss 4 festmiddager ved aa fange en 9 kilos wahoo. Paa veien til Salvador passerte vi ellers 3 hvaler paa vei sydover og paa 20 meters hold. Vi oppdaget dem foerst da de vasr nesten tvers og hadde senere en livlig diskusjon om de faktisk hadde sett oss paa avstand og saa praktiserte hoeyreregelen. Kollisjon med hval skal visstnok ikke vaere noen spoek.

Salvador er selve kjernen av Brazil og det brazilianske. Den hete og spesielle stemningen er vanskelig aa formidle og saerlig naa rett foer karneval. Det naermeste jeg kommer akkurat naa er aa si at her ligger "Hovedkontoret" for allt det som pirrer i Brazil. Hvis jeg faar det til vil jeg komme tilbake til akkurat det.