25.10.2005

Gyda pusses opp på Trinidad.
Jeg har naa faatt Gyda bunnmalt og sjoesatt og ligger og duver i fortoeyningene. Det er en behagelig tilvaerelse sammenlignet med aa bo ombord paa land i varmen, for det er paa grensen av det talbare.

Men best er det aa ligge til ankers. Da er det en konstant lufting som man kan fange inn og la ga gjennom hele baaten. Og saa er mulighetene for bading selvsagt bedre, noe man sjelden har utenfor stoerre tettsteder.

Dette livet som egentlig skulle vaere en lek og en dans pa roser har tidvis ogsaa sine andre sider. Hvorledes kan et toalett som var testet og klargjort for lagring plutselig, og helt av seg selv, vaere blitt tett? Og hvorfor har akkurat en enkelt av ialt 9 wincher som alle er likt installert plutselig ha faatt korroderinger under seg som har knekket opp isolasjonen ? Disse og en 8 - 10 andre like uforklarlige ting kan gjoere livet surt for en tid, selv i 33 grader. Men saa er de viktigste jobbene gjort og saa er det glemt.

Tollvesenet hwer paa Trinidad er noe jeg absolutt ikke kan anbefale. Det hadde seg slik at jeg personlig maatte moete opp for aa faa ut en kasse med reservedeler avgiftsfritt. Dette ble i korte trekk til en 5 timers kamp mot skjemaer, vrangvillighet og bent frem sjikane. Da jeg endelig, 5 minutter foer stengetid, kunne se bommen aapne seg og kjoere avgaarde med min dyrebare last saa var det egentlig bare flaks. Et eller annet sportsmessig viktig begynte paa TV. Jeg kan bare finne en eneste grunn til denne behandlingen og det maa vaere hevn. Hevn fordi Norge/Danmark i sin tid drev stort i slavehandel. Og slike ugjerninger nedarves visst. Men var det noedvendig aa la meg faa hele skylden ?

Mitt tilbakevendende tyske mannskap har innfunnet seg. Igjen er det pinlig orden ombord. Allt ryddes og faar sin plass. Claas (professor i fysikk) konstaterer raskt at klargjoeringen av maskinene har vaert under pari. Han gaar i motorrommet og blir borte noen timer. "Alles klar". Claas stikker hodet opp og lirer av seg en remse av ugjorte ting som naa er fikset. Claas er en av de meget faa som man uten videre ville laant ut sin baat til. Man vil alltid faa den tilbake i en eller annen form for oppgradert stand. Naar han har faatt maskinene saa perfekt klargjort saa er det ikke fordi de skal brukes. Nei Claas vil bare seile. Med noed og neppe faar jeg trumfet gjennom motorbruk ut fra bryggen og gjennom et sund med 5 knops stroem. Vi er paa vei mot Grenadinene, et omraade med grunt vann og smaaoeyer nord for Grenada.

Det har nok vaert skrevet tusen ganger foer og det blir derfor lett til klisjeer, men det neste doegnet ble rene silkefoeret av en seilas. Perfekt satte seil for en rom kryss. Ikke en blafring, bare lyden av vind og sjoe. Gyda danser avgaarde i 8 knop og trives saa inderlig vel. Og vi som er med trives ikke mindre. Den varme tropenatten med millioner av stjerner gaar saa altfor fort. Ingen vil gaa av vakt. Vi elsker dette skjeve og ubekvemme livet.