Jamaica, 23. jan. 2006

Jeg er tilbake paa Gyda efter en kald jul i Norge. Foerste jul hjemme siden 1999. Og den var hvit slik den engang var og slik den boer vaere. Merkelig nok har de tropiske land de samme symboler rundt julen som oss nordboere.

Julenisse med rimfrost i kinnene, slede og rensdyr. Sne og snekrystaller paa grantre i plast. Et totalt fremmed miljoe for dem som bare har sett is i glasset. Finnene maa ha gjort litt av et kupp som har sikkret seg hjemstavnsretten til julenissen.

Gyda ligger heldigvis trygt slik jeg forlot den paa trods av alle tumulter i Venezuela for tiden. Mine gode franske baatnaboer Anna og George har passet godt paa fortoeyningene. Som takk hadde jeg med rakoerret og linjeakevitt. Rakoerreten var "tres bien", men de dynket den med lime, antagelig for aa doeyve lukten.

Mitt nye mannskap Hallvard (Lillegaard) er fra det blide soerland. Naermere bestemt Fevik. Han har vaert sjoemann i sin ungdom og senere drevet stort innen entreprenoerbransjen. Hallvard har fiske som hobby og det er noe han naa driver med nesten daglig utenfor Fevik. Aaret rundt. Det foerste Hallvard gjoer er aa beklage seg over fiskeutstyret mitt. Den nye fine sluken fra Holmensenteret kaller han foraktelig for en bunnpilk. Sikkert med rette.

Venezuela har sine egne problemer som sagt. Utenfor murene paa marinaen staar en utbrent buss. Den brakk sammen for 10 aar siden. For et aar siden ble den tent paa. Her venter man, paa godt sydamerikansk vis, paa at den skal forsvinne "av seg selv". "Noen" vil nok fjerne dette skjemmende monsteret engang. Men hvis de samme "noen" har med vedlikehold av veier og broer aa gjoere saa blir det lenge til. For her finnes intet vedlikehold. Lille julaften 2005 knakk en stor bro mellom Caraccas og flyplassen sammen. Det tar naa 5 timer fra sentrum og ut til flyplassen paa den gamle veien.

Paa marinaern har man en liten haer med folk til aa klippe gressganger og vanne blomster. Dette gjoer det uomtvistelig til et meget vakkert sted og faar en til aa tilgi alle de ting som ikke fungerer i relasjon til baat. Vi skal utruste Gyda med det viktigste for ca. 2 maaneder. Midt i kaffelandet er det ikke kaffe aa oppdrive. Ingen vet egentlig hvorfor. Verre er det for barnefamilier for det finnes heller ikke melk. Chavez politikk er begynt aa virke. Ogsaa vi som skulle ha med oss saa meget kaffe til Cuba hvor det visstnok ogsaa er mangelvare.

Vi vinker farvel til vaare mange nye venner og setter nesen mot Los Roques, Jamaica og Cuba. Vil kjoere motor en times tid til vi er i rom sjoe. Plutselig lyder alarm fra maskinrommet. Vi tar inn vann. Jeg stuper ned og ser vannet fosse inn. Automatpumpen jobber haardt, men klarer ikke aa holde unna. Naar vi pumper den manuelle i tillegg saa klarer vi det. Jeg soeker febrilsk med armen bak motoren for aa finne lekkasjen. Sjoevannsventilen paa seildrevet har skrudd seg ut og fallt av. Jeg klarer saavidt aa faa kommet rundt med haanden og skrudd den paa en halv omdreining. Ikke en millimeter mer. Men dette reduserer vanninntaket med 90%. Vi kaller opp marinaen og returnerer. Utstyr og deksler fjernes. Ventilen skrus paa plass og allt fungerer igjen som det skal. Jeg priser meg lykkelig over aa ha innstallert denne alarmen. Maskinrommet har vanntett skott og vi kunne ha risikert ikke aa ha oppdaget lekkasjen foer maskinene stanset. Det ville blitt en meget stor vannskade.

Los Roques er et stort gruntvannsomraade ca. 120 n.m. utenfor Venezuela. Det er helt unikt her og ingen langturseiler boer seile forbi. Jeg har naa vaert der 3 ganger og drar gjerne tilbake igjen. En italiener vi moette hadde ligget der i 6 maaneder og levet av fisk og hummer han tok paa revet. Han var ung og han var alene, men han var aldri ensom. Han var helt bergtatt av dette gjennomsiktige glasslandskapet med saa meget organisk liv. Vi var selv litt redde for aa bli bitt av samme basillen for vi hadde jo vaar tidsplan. Men to uforglemmelige dager med snorkling og hummerspising ble det. Storfiskeren Hallvard fikk se sin stoerste baracuda. Nesten 2 meter. En stoerrelse hvor de kan vaere farlige. Den behersket sitt lille territorium som den hadde holdt i flere aar uten aa vandre mange metrene. Den hadde ellers et kroppssprog som ikke innboed til, paa noen maate, aa trenge seg innpaa.

Vi maatte forlate paradiset altfor fort, og mindre rask ble ikke overfarten til Jamaica. 665 nautiske mil paa 3 doegn og 16 timer. Vinder mellom 25 og 37 knop. Saa satte vi da ogsaa to rekorder for Gyda i utseilt distanse. 200 mil fra middag til middag og 240 mil paa beste doegn. For det meste sloer, men stor og grov sjoe gjorde seilasen slitsom. Vi var godt fornoeyde da vi en stille morgen kunne motre inn til Port Antonio paa den irrgroenne, vakkre, men akk saa farlige Jamaica.