Piriapolis, Uruguay, 25.10.2004

Aarets farligste seilas er over. Den paa 60 meter fra tort land til det rette, salte element. Her i Piriapolis er ferden mindre farlig enn normalt fordi de har hva jeg vil tro er sydamerikas beste "travellift".

Rullende kran. En gjennomtenkt innretning for land- og sjosetting av baater, produsert av Massay, Ferusson. Saerlig for seilbaater er prinsippet genialt fordi man slipper aa rigge ned. Ja ikke engang losne et stag behover man, hvis den er av det litt storre slaget.

Hele det flotte anlegget ble bygget med tanke paa anlop av Whitbread-regattaen. Men saa ble Piriapolis bare valgt som reservehavn. Og som saa meget annet har derfor forfallet faatt lov aa sette inn. Vedlikehold er ikke paa listen over latinernes viktige ting i livet. Det utvendig solide og lekkre har sitt motstykke i at dusjer og toaletter etc. innvendig er nesten helt ute av funktsjon. Godt da aa ha en baat hvor man er selvhjulpen og som har sin egen, fullt tilstrekkelige "infrastruktur".

Ikke foer var "Gyda" paa vannet saa satte det inn med 40 knops sydvestlig vind. Da er det bra aa ligge trygt innenfor en molo. Men likevel er gnaging paa liner et fast problem i slikt vaer og maa stadig kontrolleres. Er man uheldig vil en line kunne gnages av paa en helt glatt flate. Da gjelder det aa ha planlagt reserve i tide.
Like fort som uvaeret kom saa forsvant det, temperaturen steg til 23 grader og solen sank sakte ned i Rio de la Plata (Soelvelven) ved halv ni tiden. En taubane gaar stadig til en liten fjelltopp ovenfor havnen. Den haaper vel paa passasjerer, uten at jeg enda har sett noen.

Min tyske venn Christian, er kommet ombord og skal seile med meg nordover sammen med et par andre de neste 3 ukene. Han er en av disse faa personer som kann brukes til absolutt allt. Naar det gjelder elektronikk og strom ombord saa er jo dette felt hvor de fleste yachties maa famle seg frem. Her er Christian suveren. "No problem" og "Very easy" er hans standarduttrykk. (Ja for den som KAN, teker jeg). Gyda blir gjennomgaatt paa kryss og tvers. Den gamle TV/videoen for skandinaviske og tyske signaler blir lempet ut og erstattet med en flatskjerm. En mystisk boks blir knyttet til og jeg kann plutselig motta alle verdens ca. 20 forskjellige TV-systemer. Den er selvsagt ogsaa god for DVD, CD rom og hva andre intetsigende forkortelser man maatte ha funnet opp. Jeg skulle saa gjerne ha klart meg uten, men Christian er en paadriver, og som alltid naar utstyret forst er paa plass og i bruk gaar man nodig tilbake til stenalderen. Tanken om "hva blir det neste" ligger dog snublende naer. Han har ellers disse dagene vaert fra kjolsvin til mastetopp, laget mat og fortalt en mengde tyske vitser som jeg har hatt store problemer med aa forstaa.

Mate: Dette er en drikk som absolutt alle nord-argentinere og uruguaiere drikker. Uansett alder. Uansett tid paa dognet. Det synes aa vaere en slags kult aa drikke mate. Man skaffer seg et beger av laer og et sugeror av messing med sil nederst. Oppi begeret heller man saa et gront, grovt pulver som man faar kjopt paa supermercado. Oppi dette igjen, kokende vann fra termosflaske. Man suger saa dette i seg mens man heller paa varmt vann efterhvert. Folk gaar rundt overalt baerende paa dette utstyret og ser ut il aa kose seg og like det. Hvordan det smaker? Forste gang bittert og jaevlig. Andre gang bare bittert. Derefter litt bedre for hver gang, men det blir neppe noen folkedrikk her ombord.

Vi har satt avgang til mandag 18 oktober og folger med paa vaermeldingen. Med den gode varme nordavinden blir det kryssing og 7-8 dogns seilas. Med den kalde, vonde sydvesten, 4 -5 dogn. Det er uenighet ombord hvilken vi skal haape paa. Tror jeg gaar for lue og votter noen dager foer Brazil kommer med sine deilige varme kyster.