Hej, Sorgenfri, klokkan är sju. Jeg vrir meg i forbauselse under teppene. Jeg er i Antarktis, og så er det en svensk stemme i radioen? Det går et par øyeblikk før jeg klarner, og får humpet bort til VHF'en. - God morgen Rolf, du vekket oss, hvordan er dagen? - Inte så värst, men det blåser mycket från nordøst, og det är vel inte så bra för er? - Det stemmer, da blir vi nok her i dag også. Vi sees etterpå, og dere må komme til middag, vi har en overraskelse til dere.

Jeg titter opp av luken, og ser at Rolf snakket sant. «Northern Light»s røde skrog lyser opp rett forut, og det snør og blåser. Det er ingen vits i å forhaste seg. Jeg tar en frossen klut og tørker litt kondens i taket, men noe var allerede blitt til is. Jeg skraper det av og kaster det før jeg legger meg i den varme posen igjen. Først noen timer senere står jeg opp, koker kaffe og steker brød.

En snau uke etter at vi seilte inn til kysten, kom vi til Argentine Islands. Der ligger den britiske Faraday-basen. Det er en geofysisk base, og dessuten har de en ozonmaskin som gjør målinger i hullet over Antarktis. Vi fortøyde i en bukt like ved basen, men holdt oss unna på grunn av de offisielle reglene som vi visste gjelder på basene. Men folkene var selskapssyke, og det tok ikke lang tid før den første jolla fra basen dukket opp. Vi ba de tre karene ombord, og de inviterte oss inn på basen.

Briter er et merkelig folkeferd. På denne basen var det ti mann, de fleste nyutdannede fra college og universiteter. Kvinner kunne ikke ansettes, begrunnelsen var at de ville skape uro i mennenes sinn. Britene var her i to år om gangen. Mangelen på sosial avveksling, eller kanskje feminine innslag, hadde gjort dem mutte. Men etter hvert fant vi hverandre, og de tødde opp om kvelden da de kunne vise fram basens klenodium: Antarktis' fineste bar. Snekkeren som bygde den hadde fått sparken fordi han overskred alle budsjetter, men den perfekte engelske puben, i sporadisk bruk av ti mann i Antarktis, var blitt stående. En gammel sannhet viste seg igjen: Man kan si mye om Kong Alkohol, men han er en god diplomat.

Vi hadde et par geniale dager med britene. De var aktive, klatret og dro på turer, og kjente området til fingerspissene. De fortalte at en svensk båt, «Northern Light» var i Antarktis denne sommeren.

Vi ble liggende værfast på Petermann Island lenger nord i to dager, på det samme stedet som det franske ekspedisjonsskipet «Pourque-Pas?» hadde overvintret 80 år tidligere. Til tross for at båten hadde blitt stygt skadet ved en grunnstøting, gjorde mannskapet et omfattende utforskningsarbeid den vinteren. Vi red av en storm der uten problemer. Dagen derpå sto to master opp i luften bak Hovgaard Island. Det var «Northern Light». Vi seilte rundt, og la oss rett bak dem. To himmelfalne personer kom bort til. - Where do you come from, you popped up from nowhere? Møtet var enda mer overraskende for dem enn det var for oss. Og det var velkomment, vi var sannsynligvis de siste menneskene de ville se på bortimot et år. Vi var heller ikke bortskjemt med menneskelig kontakt, men jeg kunne neppe tenke meg å fryse inne I Antarktis over vinteren.

Vi ba Rolf Bjelke og Deborah Shapiro ombord, og ga falklandssauen vår dens siste olje. Sauen var det siste ferske måltidet de ville få på et år. Været var skitt, så vi ble liggende noen dager, og det var en psykedelisk følelse å ligge to båter sammen midt i det ødeste av alle steder. Vi tilbrakte kvelden sammen, og utvekslet historier og erfaring om dyrestammer og beskyttede bukter. Rolf og Deborah var et morsomt par som kranglet om alt. De skulle tilbringe vinteren kun I hverandres selskap, så de må ha likt det.

Her som andre steder: Seilerne ute sitter på den beste informasjonen. «Northen Light» hadde vært i Antarktis før, og Rolf forteller om muligheter på veien mot nord.

De hadde funnet seg vinterhavnen her ved Hovgaard. Den lå mellom et par flate øyer. Ikke langt unna fant vi en glimrende klatrevegg, der pingvinene applauderte vår dårskap. «Selv vi med dårlige vinger kommer til toppen her, det er bare å gå en liten omvei», var det som om de sa.