Livet på en atoll ville ikke ha vært det samme uten den fantastiske kokospalmen. Den er selve grunnlaget for menneskelig eksistens, og kanskje ville alle atollene i Stillehavet vært ubebodde hvis dette treet ikke hadde befestet seg med. Slik standhaftighet på nesten alle de ellers så ufruktbare koralløyene.

På de fleste atollene i Mikronesia er kokospalmen spesielt viktig, ettersom den gir mennene den meget populære alkoholholdige drikken «tuba». Tuba-drikking er en stor og viktig del av mennenes hverdag - hver morgen og ettermiddag klatrer de opp i palmene utrustet med tomflasker og en kniv. Skuddet som kokosnøttene vokser ut av, blir hardt surret med et tynt kokosrep for å hindre at småskuddene sprer seg. Deretter kuttes skuddet ca. 30 cm fra stammen, og det trekkes ned med et nytt rep, slik at det begynner å vokse nedover. Etter ca. to uker med stadig stramming av repet, og daglig snitting av kuttflaten, er skuddet bøyd omtrent som en tappekran, og selve tappingen kan begynne. Da festes et halvt tomt kokosnøttskall under snittflaten, og sevjen som renner ut samles opp i dette. Dette første som renner ut er ikke noe å bli full av sevjen smaker omtrent som det søte kokosvannet. Men for lenge, lenge siden var det en snedig person som fant ut at hvis en ikke vasker kokosnøttskallet mellom hver tapping, så vil det danne seg et spesielt sopplag på innsiden. Denne soppen omgjør i løpet av få timer den uskyldige kokosnøttsevjen til et middelssterkt brygg med alkoholinnhold til svarende øl. For at ikke mennene skal fortape seg helt i denne tappingen, og den påfølgende drikkingen, får hver mann bare utdelt et visst antall palmer av høvdingen. De må også vaske noen av skallene for hver gang, slik at kvinner og barn også får sitt. For å unngå fyll og bråk er mennene henvist til spesielle drikkesirkler hvor det ikke er lov å bevege seg utenfor under drikkingen. Alt må drikkes opp, og ingen unnasluntring blir akseptert.

På Ifalik er det forbudt å opptre synlig beruset. Skulle noen allikevel forbryte seg mot denne loven, kutter høvdingen ned hans tubatrær som straff. Han blir da utestengt fra drikkesirkelen, og vil samtidig stå uten medvirkning i alle viktige avgjørelser som foregår nettopp under disse sammenkomstene. Det kan være vanskelig å ikke virke beruset med flere liter tuba innabords, men en lov er en lov, og tuba er en av meningene med livet.

I drikkesirkelen sitter man med bena i kors på kokospalmeblader og drikker kokospalmevin av kokospalmeskall som blir tappet av kokosskuddet som er surret sammen med kokostau. Hattene er flettet av kokosblader, og mens de drikker, spiser de det knasende hvite kokoskjøttet... - hva skulle en gjort uten kokospalmen!

Kokosnøtten forandrer seg helt fra den begynner å spire, og også lenge etter at den har falt ned fra stammen. Begynnerstadiet er en nokså sur saft, uten kjøtt. Etter hvert dannes et søtt, sørpaktig lag på innsiden av nøtten, og saften blir søtere og søtere. Dette laget er god mat hele tiden, men det vokser seg hardere og tykkere. Når det er på sitt tykkeste og hardeste, er saften blitt litt gjærete og mer moden i smaken. Nøtten faller etter hvert ned som en overmoden frukt. Kjøttet skrumper inn igjen og blir mer oljete, og egner seg nå utmerket som matolje. Saften omdannes uså til et rundt svampaktig legeme i midten som er meget velsmakende. Får nøtten ligge riktig lenge på bakken begynner et skudd og en rot å skyte ut av den i sine respektive retninger. Dette skuddet er som den beste salat. og roten smaker ikke ille den heller. Skulle mot formodning dagens tubarasjon ikke bli drukket opp, settes den bort til lagring, og etter noen dager er den forvandlet til den beste eddik som kan brukes til å marinere fisk.

På de øyene i Stillehavet hvor befolkningen ikke satser på perlefarmer, er selv i dag koprasalget den største inntektskilden. Kopra er ganske enkelt tørket kokoskjøtt fra de eldste nøttene som har falt ned fra palmen ved egen hjelp. Dette tørkede kokoskjøttet brukes i dag stort sett i kosmetikkindustrien. På denne måten kan Stillehavets innbyggere indirekte skaffe seg også vestlige «goder» ved hjelp av den høyt elskede og livsgrunnleggende kokospalmen. Allikevel, for å sitere Robert på Makemo: Kokospalmen gir oss husly, mat og drikke. Mer trenger vi egentlig ikke.