Om det ikke var helt slik Odd Børresen formulerte seg i en av sine mange vise viser om seiling og om livet, så var det essensen i strofen. 

Vi stakk ut fra Dover ca kl 1430 torsdag 4. august. Vi hadde blitt stoppet av grensepolitiet på vei inn til Dover, så det var unnagjort.  Alt gikk greit og de var riktig så trivelige selv om de endevendte båten før de dro.  Været…

Vi ligger nå i slusehavn og venter på flo sjø slik at slusen kan åpnes.  Det er opptil 7 meter forskjell på flo og fjære her.  Vi kom til Dover tidlig ettermiddag i går og drar så fort som vi får klarering, dvs. ca. 1215 engelsk tid.

I går hadde vi lammeskank på en restaurant i havneområdet  før vi ruslet opp til jernbanestasjonen for å møte Kristen.  Siden vi var litt tidlig ute, tok vi tilflukt i en pub og det var da vi oppdaget hvor Øverli antakelig har hentet…

Bayonne var siste stopp i Portugal og ingen var leie seg over å forlate denne forblåste kysten.  Nå satte vi kursen mot Brest på andre siden av Biscayabukta.  De første to dagene var den kjente berg – og dalbaneturen – opp på bølge og ned med et brak.  Jeg måtte flytte fra forpiggen og ut i salongen for å få sove.  Følte meg til tider som en pingpong ball som spratt mellom køybunnen og taket.  Skuta imponerte med hvor godt hun tok sjøene, men det er klart at alle krasjlandingene…

På vakt får en rikelig med tid til å filosofere over så mangt. Temaet denne gangen er seilbåt og eier. I rasjonelle øyeblikk vet en at en viss mengde glassfiber, metaller av ymse slag og gjerne mye treverk, som alle i utgangspunktet er ganske død materie. Så kommer designeren inn i bildet med sin plan – og vips – så har man en kreasjon med linjer og kurver og båteieren faller pladask om han/hun er aldri så rasjonell. Etter som en tilbringer mer tid sammen med denne kreasjonen, oppdager en…

Da vi sto opp i dag morges, kunne vi tydelig kjenne at det varslede og lenge etterlengtede væromslaget var kommet.  Det var rett og slett varmt ute.   Klokken 1200 sjekket jeg ut av marinaen og den kjekke damen der anbefalte oss å ikke somle på veien, for det var meldt kraftig motvind rundt det første neset.  Det føles godt å komme utpå igjen, men Cascai og Lisboa var begge trivelige steder.

Den første dagen hadde vi nok med å flytte oss inn i marinaen, hvile og skikk på…

Det er ikke fritt for at denne gamle søndagsskolesangen

dukker opp fra tid til annen når vi befinner oss midt ute på blåmyra.  At havet er stort og båten er liten, er helt greit.  Det blir som å spise

en elefant; en spiser bit for bit. 

Bølgene derimot er en helt annen sak. 

For det første; hvordan vurderer en bølgehøyden?  Er det en 2m eller 4m bølge?  En sitter i en liten sak som går opp og ned i

et todimensjonalt bilde uten noe fast referansepunkt til hjelp og…

Ja, vi kom oss ut med et nødskrik – 20.45 passerte vi

havnekontoret.  Vi fikk også med oss en

bedre middag som vi gikk glipp av kvelden før fordi vi ikke kom oss ut av båten før etter at kjøkkenet hadde stengt da vi kom.   Mikke var storlig fornøyd – tidligere på dagen fikk han en gratis halvliter på en pub i nabolaget og jammen klarte han ikke å få en gratis dessert siden han ikke klarte å velge mellom iskrem Creme  Brulee og sjokolade et ellerannet.  Men vi kom oss altså ut og…

Vi kom ikke til Gibraltar til planlagt tid – og det var likeså

godt for i Gibraltar var havna full og vi hadde neppe fått plass.  I stedet ble det Soto Grande og det kan vi

takke katastrofemakeren Wim for!  Hadde han

vært i nærheten,  hadde Mikke sendt ham

ut på en svømmetur med solide betongsko og jeg var ikke langt fra å være enige.  Bakgrunnen for dette noe  drastiske utsagnet,  var at undervantet på styrbord side løsnet og

hang og dinglet i vinden. Vi fikk…

Sitter og svetter paa internettkafë og finner ikke de norske spesialbokstavene.  Med unntak av Martha Seline. sitter resten febrisk og leter etter billetter hjem.  Ligger et par dager etter ruta naa etter aa ha tatt igjen en del av det vi tapte.  Vaeret er helt topp - vinden gir ikke den helt store muligheten for seiling men etter alle dagene med kuling i nasen er vi ikke blitt saa kresne. Det aa kunne stoppe motoren og bade midt utpaa havet som holder 26 grader uten aa se land, er heller…

7. juli Porto Alcudia Mallorca

Det er ikke så enkelt med all elektronikk – det være seg

datatekniske forhold på PC eller båtelektronikk.  Men heldigvis så er vii den heldige

situasjonen at vi vet hvor vi kan få hjelp. 

Vi har fått upåklagelig god hjelp fra Navico/Simrad i Egersund som hjalp

oss med å finne løsning på autopiloten som hadde tatt kveld (det viste seg at

drivenheten ikke fikk strøm pga en defekt sikring og altså var både…

…Og siden har vi ikke satt føttene på Terra Firma før i dag tidlig kl 6 da vi vaklet i land – nei, først la vi oss til å sove for å forsøke å ta igjen litt av det forsømte…

Vinden økte bare på og var oppe i 39,6 knop flere ganger som var det høyeste vi registrerte  og bølgehøyden fulgte etter.   Vinden og sjøen ble etter hvert  så kraftig at vi fant det ikke tilrådelig å gå inn til Santa Teresa di Gallura.  Dette var en nok god beslutning for noe senere oppfanget vi en melding fra noe…

I dag morges våknet vi til lyden av ankeret som rumlet over steingrunnen under oss.  Var litt mørkt da vi ankret opp, men vi lå stødig i vinden som var opp i mot 25 knop.  Hadde uansett tenkt å starte tidlig…  I øyeblikket går vi for motor mot et liten havneby, Santa Teresa di Gallura – den siste før vi er ute i stredet mellom Sardinia og Corsica – med vinden stabilt mellom 20 og 30 knop i mot. 

Gjorde et halvhjertet forsøk på å legge frokosten til Porto Cervo, men det var så mange…

Det ble verken Parasailing eller leie av bil på oss.  Isteden satte vi kursen mot Isola Ventotene.  Den riktige retningen på vinden varte bare

til vi var vel ute av havna. Så skiftet det til den vanlige vestnordvest, det

vil si – rett i nasen på oss.  Vinden ble

ganske frisk etter hvert – så frisk at da vi kom til Ventotene, fant vi det

mest formålstjenlig å legge oss på svai litt sør for havnene, det var to små og

trange havner der (bare sjekk på Google Earth)…

Det ble ikke Roma - vi har fått nok av forfalne storbyer for ei god stund med deres søppel,  mas og havarerte menneskeskjebner.  Nei, takke meg til de mindre øyene i Middelhavet med deres avslappede atmosfære, ryddige omgivelser og forholdsvis velholdte hus.  Vi satte kursen mot Isola di Procida og bukta utfor Porte d’Procha der vi tilbrakte natten på svai, ankret opp like utfor moloen som beskytter fiskebåtene.   Byen ser ut som Egners Taremareby, men er mye eldre enn Egner. Er nok rimelig…

Hvis noen har konsultert sladreboksen AIS, så har den antakelig fortalt at vi tilslutt endte opp i  Torre Del Greco, ca 120 NM øst for Roma og ikke så langt fra Pompeii og Vesuv som jeg nå ser opp på fra båten.  Her har vi nå hatt “base” i 4 netter nå siden det er ei grei habn med døgnkontinuerlig vakt med både strøm og vann til 60 euro/døgn

Dette var et stopp på vei til Roma for å se Pompeii – byen som ble begravet av vulkansk aske og pimpstein fra Vesus i år 79  Kristus, siden glemt…

Det var kjærkomment å kunne legge til i Riposto etter å ha blitt banket i over to døgn på overfarten fra Sami, Hellas.  Her fikk damene avreagert  i div. kinasjapper.  Jeg fikk også pønsket ut hvordan rullestorseilet egentlig skulle vært montert og etterpå har det funksjonert upåklagelig. 

Vi hadde tenkt å avlegge Etna et besøk, men da vi fant ut at det ville koste oss ca 1000 euro,droppet vi hele vulkanen. 

Etter to døgn var det på tide å dra videre og vi fikk en fin seilas…

Sitter på ei nettsjappe og gynger.  Det er egentlig litt behagelig.  Etter mye styr i Hellas med papirarbeid og reparasjoner, kom vi oss endelig avgårde kl 1630 fra Sami på lørdag.  Glassfiberjobben funket helt utmerket, men det var enkelte andre ting som ikke var helt som vi ønsket det.  Tror jeg har oversikten over det meste av hva Win har gjort/ikke gjort nå,men vi finner det helt naturlig at Wim får skylda for alt som ikke er som de skal. 

Overfarten startet med sol og vind fra NV…