Buzios, 29. des. 2004
Vi tilbragte 3 herlige doegn i Rio de Janeiro. Denne vakkre, aldri sovende byen, som hverken er hovedstad eller stoerst i Brazil, men som alltid har vaert det sted som de fleste trekkes mot.
Byen har da ogsaa en spektakulaer beliggenhet, klemt inn mellom bratte fjelltopper, klipper, bukter og strender. Ja til og med en ganske stor (og nu ren og fin) innsjoe har kilt seg midt inn i dette. Men det som mest slaar en er den hete og loesslupne atmosfaeren som…
Fortsett
Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.03 —
Ingen kommentarer
Cabo Frio, 20. des. 2004
Fra vaar lange overfart til Bahia Ilha Grande, og efter en fortjent hvil med nydelse av tropevarmens herligheter, tok vi et kort 3 timers strekk til byen Paraty.
Denne byen er paa UNESCO´s liste over verneverdig verdensarv. Det kunne man forstaa. Hele byen var avsperret for motorisert trafikk og laa slik den gjorde da den ble bygget paa 1600-tallet. Nymalt og meget godt vedlikeholdt. Unik detaljrigdom i utsmykningene som gikk ned til de minste ting…
Fortsett
Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.03 —
Ingen kommentarer
Angra dos Reis, Brazil, 09.12.2004
Mitt nye "mannskap", Trine og Alvhild, kom ombord i Itajai som de skulle efter ca 30 vonde timer med forskjellige fly fra Norge. En slik "tilbringerseilas" er jo langt mer strevsom enn selve seilasen.
Jeg proever derfor aa faa alle som er avhengige av slike flyreiser for aa seile med meg til aa ta det som et noedvendig prosjekt. Og naar plagen edelig er over saa er jo beloenningen desto stoerre.
Og slik ble det. Fra vaar…
Fortsett
Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.02 —
Ingen kommentarer
09.12.2004
Brazilianerne regnes ikke som latinere. Hvorfor vet jeg ikke. Paa mange maater oppfoerer de seg mer latinsk enn latinerne selv.
Sproget deres er definitivt latinsk. Hoeres foerst ut som spansk, tilsatt en rekke harde lyder, omtrent som nederlandsk. Men spansk kommer man egentlig ingen vei med i Brazil fordi veldig mange, helt dagligdagse ord, er totalt forskjellige. Og akkurat de ordene kan eller vil de ikke forstaa. En annen ting er at deres flotte utseende og…
Fortsett
Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.02 —
Ingen kommentarer
Itajai, 17. november 04
I halvannen uke har jeg naa ligget alene her i elven, Rio Itajai Acu, og ventet paa mitt nye mannskap. Forbi meg glir deler av traer, hele traer, "groennsakhaver" som spirer og gror i en sammenfiltring av kvister og gress.
Elven er brun av gjoerme, men mye smaafisk spretter. En skarvlignende fugl jakter paa dem. En vanskelig oppgave i det ugjennomsiktige vannet. Bortenfor har to sorte, skumle, fugler som ligner paa smaa kondorer slaatt seg til paa…
Fortsett
Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.01 —
Ingen kommentarer
Portobelo/Itajai, Brasil, 11.11.04
Mitt mannskap er forlenghst dratt hjem og jeg ligger alene, trygt oppankret, i min helt private lagune paa stoerrelse med Bunnefjorden.
Skulle gjerne delt den med noen flere yachties, men Brazil er stort, og med hundre, ja kanskje tusen slike droemmesteder for oppankring. Naar saa seiling er en helt utenkelig aktivitet for lokalbefolkningen saa blir man fort ensom paa disse perlene. (Noen vil si heldigvis)
Portobelo er en liten…
Fortsett
Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.01 —
Ingen kommentarer
Brasil, 02.11.2004
Ting blir aldri slik man forestilte seg dem. Eller kanskje hadde haapet? Dette er en sannhet som er spesielt gyldig for langturseilas. Vi la ut fra Piriapolis i azurblaa boelgeskvulp, et lysegroent syn paa livet og med det deilige Brazil lokkende i det fjerne. Det skulle ta akkurat 2 doegn aa bryte denne stemningen fullstendig ned.
Jeg har tidligere skrevet om den den besynderlige tjenesten som ydes som heter vaermelding. "Ta vaermeldingen fra en…
Fortsett
Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.00 —
Ingen kommentarer
Piriapolis, Uruguay, 25.10.2004
Aarets farligste seilas er over. Den paa 60 meter fra tort land til det rette, salte element. Her i Piriapolis er ferden mindre farlig enn normalt fordi de har hva jeg vil tro er sydamerikas beste "travellift".
Rullende kran. En gjennomtenkt innretning for land- og sjosetting av baater, produsert av Massay, Ferusson. Saerlig for seilbaater er prinsippet genialt fordi man slipper aa rigge ned. Ja ikke engang losne et stag behover man, hvis…
Fortsett
Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.00 —
Ingen kommentarer
I 1991, utenfor kysten av Bonaire, krevde havariet av seilbåten L'Artemis de Pytheas livet til Norges mest eventyrfulle langseiler og hans 8 år gamle datter. Et helt liv dedikert til cruising var slutt og verden hadde mistet enda en seiler av den gamle skole som sverget til trebåt uten motor og sekstant som eneste navigasjonsmetode.
10 år senere, i havnen på den lille Puerto Ricanske øya Culebra, ligger imidlertid Melody, en liten 22 fots Itchen Ferry. Den lille sparsommelig utrustede…
Fortsett
Lagt til av Peder O. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.00 —
Ingen kommentarer
Piriapolis, Uruguay, 08.10.04
Saa er en ny seilsesong igang. Jeg begynner faktisk paa det femte halvaaret med dette livet, helt uten aa bli lei av det. Snarere tvert om. Naa er ikke akkurat seilingen begynt enda, men jeg er tilbake i Uruguay og til min "Gyda" som rager hoeyt og bra paa land slik jeg forlot den i mars. Og naa begynner strevet med aa huske. Hvor har man allt ting? For ikke aa snakke om hvordan det fungerer. Det er de tusen ting man maa beherske ombord og som som jeg…
Fortsett
Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 14.59 —
Ingen kommentarer
Høsten 1990 kastet de loss fra brygga på Nesbru med kurs for Nordsjøen, 20-åringene Peder O. Krogh og Johan J. Petersen. Med den optimistisk nydøpte lille seilbåten SORGENFRI hadde de planlagt en jordomseiling som skulle vare i drøye to år. Men først over fire år senere vendte de tilbake, for planene ble endret drastisk underveis.
Både nasjonalt og internasjonalt ble reisen unik. Aldri før hadde noen norsk båt vært like langt nord og syd på samme tur! I tillegg seilte SORGENFRI…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.34 —
Ingen kommentarer
Jordomseilingen vår var planlagt å skulle vare i 2 1/2 år. At den skulle strekke seg over 4 år, og ikke bare ta oss jorden rundt, men også til Antarktis og Arktis, hadde ingen av oss trodd på forhånd. I hvert fall ikke siden vi skulle reise med en «spinkel» liten 33 fots Hero 101, en seilbåttype vi ikke kjente i det hele tatt. Hvis lysten er der, spiller det imidlertid ikke så stor rolle om ikke midlene er de aller beste. Hos oss hadde lysten og drømmen vokst i nærmere 10 år allerede, så selv…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.34 —
Ingen kommentarer
Peder:
Selv om jeg padlet alt det jeg maktet, gikk det uendelig tregt framover. Kanskje ikke så rart, for flåten var stor, og jeg var bare ni år. Isoporen som holdt flåten flytende hadde dessuten ligget på sjøen i over et år og blitt tykt begrodd med blåskjell. Marius Foss satt på den andre siden og padlet minst like desperat som meg. I kjølvannet nærmet det seg nemlig en fiendtlig flåte ikke så stor og flott som vår, men nettopp derfor klarte de fire ombord med Johan Petersen og Terje…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.33 —
Ingen kommentarer
Fall av, Toffan, fall av! Johan står på dekk og tviholder i rekka mens bølgene skyller innover ham. Første uke på jordomseiling og Nordsjøen er lite vennlig mot oss. Johan har akkurat reddet forseilet og skriker akterover. Tvilen griper fatt i meg: Er «fall av» rorkulten fra meg og opp mot vinden, eller er det motsatt? I kampens hete satser jeg på første alternativ, uten særlig hell. Johan forsvinner under vannmassene og seilet forsvinner utenfor rekka.
Det slo meg flere ganger i…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.33 —
Ingen kommentarer
Se på Johan, med det håndkleet ligner han en stor og saftig «Leiv Vidar» i lompe! Toffan sikler og myser sultent mot Johan som står på fordekket og tørker seg. Tennene løper umiddelbart i vann, og jeg har heller ingen problemer med å se at Johans gule hår har en slående likhet med sennep. Under dekk ligger vår franske venn Xavier og snakker høyt med seg selv på moderspråket. Selv om vi ikke er særlig skarpe i fransk, snapper vi opp et og annet ord, og skjønner at vår passasjer i fantasien er i…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.32 —
Ingen kommentarer
Da vi satt og drømte rundt kjøkkenbordet hjemme, var det Brasil som øvde den største dragning på meg. Jeg ble ikke skuffet. Møtet med Recife svarte fullt ut til forventningene. Vi var på et nytt kontinent og fråtset i det den varme, klamme millionbyen hadde å by på av vått og tørt og vennlighet. Vi hadde bestemt oss for å feire julen i Rio, så det ble bare et kort opphold i Recife før vi igjen la ut på et havstrekk som ble lengre enn vi hadde trodd. Det var med nød og neppe vi rakk…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.32 —
Ingen kommentarer
Loggbok 8. februar 1991: «Ingen sol, ingen observasjon, ingen bølger, litt vind - Sorgenfri glir derfor lydløst mot Falklandsøyene.»
9. februar: «Ingen sol, ingen observasjon, ingen bølger, ingen vind - Sorgenfri glir derfor lydløst fra Falklandsøyene.»
Vi dro fra Isla Grande sør for Rio i midten av januar. Vi hadde innsett at vårt nåværende tempo var drepende, at vi ikke fikk gjort det vi ville på land. Skulle vi være på Tahiti i juli ville det ødelegge reisen underveis.…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.31 —
Ingen kommentarer
Det sjette og siste kontinentet; Antarktis var det sist oppdagete og er fortsatt det minst utforskete på vår klode. Det var først i forrige århundre at ugjendrivelige bevis for kontinentets eksistens ble lagt fram.
Gjetninger og teorier hadde imidlertid versert helt fra oldtiden. Så vel Pytagoras som Aristoteles og egypteren Ptolemy argumenterte for den i forbindelse med sine påstander om en rund klode.
Da portugiserne i slutten av det 15. århundre rundet Kapp det gode…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.30 —
Ingen kommentarer
Plutselig er det der, noen sorte flekker skiller seg ut fra alt det hvite og grå; Land, Kontinentet, Antarktis! Følelsen er vanskelig å beskrive, det er jo dette vi har jobbet mot. Men tvilen melder seg likevel: Kan vi og Sorgenfri klare dette? Alt virker så stort, så rått, så ugjestmildt, men på den annen side, så sensasjonelt annerledes. En herlig adrenalinpumpende følelse brer seg i kroppen når vi fosser innover mot land, og for første gang i vårt liv må seile slalåm mellom store og små…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.29 —
Ingen kommentarer
Hej, Sorgenfri, klokkan är sju. Jeg vrir meg i forbauselse under teppene. Jeg er i Antarktis, og så er det en svensk stemme i radioen? Det går et par øyeblikk før jeg klarner, og får humpet bort til VHF'en. - God morgen Rolf, du vekket oss, hvordan er dagen? - Inte så värst, men det blåser mycket från nordøst, og det är vel inte så bra för er? - Det stemmer, da blir vi nok her i dag også. Vi sees etterpå, og dere må komme til middag, vi har en overraskelse til dere.
Jeg titter opp av…
Fortsett
Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.28 —
Ingen kommentarer