Portalen for langseilere

februar 2009 blogginnlegg (77)

S/Y Gyda reisebrev nr. 3, Brasil

Brasil, 02.11.2004

Ting blir aldri slik man forestilte seg dem. Eller kanskje hadde haapet? Dette er en sannhet som er spesielt gyldig for langturseilas. Vi la ut fra Piriapolis i azurblaa boelgeskvulp, et lysegroent syn paa livet og med det deilige Brazil lokkende i det fjerne. Det skulle ta akkurat 2 doegn aa bryte denne stemningen fullstendig ned.

Jeg har tidligere skrevet om den den besynderlige tjenesten som ydes som heter vaermelding. "Ta vaermeldingen fra en… Fortsett

Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.00 — Ingen kommentarer

S/Y Gyda reisebrev nr. 2, Uruguay

Piriapolis, Uruguay, 25.10.2004

Aarets farligste seilas er over. Den paa 60 meter fra tort land til det rette, salte element. Her i Piriapolis er ferden mindre farlig enn normalt fordi de har hva jeg vil tro er sydamerikas beste "travellift".

Rullende kran. En gjennomtenkt innretning for land- og sjosetting av baater, produsert av Massay, Ferusson. Saerlig for seilbaater er prinsippet genialt fordi man slipper aa rigge ned. Ja ikke engang losne et stag behover man, hvis… Fortsett

Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.00 — Ingen kommentarer

Sorgenfri I fars kjølevann, Tangvald seiler igjen

I 1991, utenfor kysten av Bonaire, krevde havariet av seilbåten L'Artemis de Pytheas livet til Norges mest eventyrfulle langseiler og hans 8 år gamle datter. Et helt liv dedikert til cruising var slutt og verden hadde mistet enda en seiler av den gamle skole som sverget til trebåt uten motor og sekstant som eneste navigasjonsmetode.

10 år senere, i havnen på den lille Puerto Ricanske øya Culebra, ligger imidlertid Melody, en liten 22 fots Itchen Ferry. Den lille sparsommelig utrustede… Fortsett

Lagt til av Peder O. Krogh den 22 februar 2009 kl. 15.00 — Ingen kommentarer

S/Y Gyda reisebrev nr. 1, Uruguay

Piriapolis, Uruguay, 08.10.04

Saa er en ny seilsesong igang. Jeg begynner faktisk paa det femte halvaaret med dette livet, helt uten aa bli lei av det. Snarere tvert om. Naa er ikke akkurat seilingen begynt enda, men jeg er tilbake i Uruguay og til min "Gyda" som rager hoeyt og bra paa land slik jeg forlot den i mars. Og naa begynner strevet med aa huske. Hvor har man allt ting? For ikke aa snakke om hvordan det fungerer. Det er de tusen ting man maa beherske ombord og som som jeg… Fortsett

Lagt til av Eyvind C. Krogh den 22 februar 2009 kl. 14.59 — Ingen kommentarer

1. Sorgenfri - på eventyrlig jordomseling

Høsten 1990 kastet de loss fra brygga på Nesbru med kurs for Nordsjøen, 20-åringene Peder O. Krogh og Johan J. Petersen. Med den optimistisk nydøpte lille seilbåten SORGENFRI hadde de planlagt en jordomseiling som skulle vare i drøye to år. Men først over fire år senere vendte de tilbake, for planene ble endret drastisk underveis.

Både nasjonalt og internasjonalt ble reisen unik. Aldri før hadde noen norsk båt vært like langt nord og syd på samme tur! I tillegg seilte SORGENFRI… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.34 — Ingen kommentarer

2. Forord

Jordomseilingen vår var planlagt å skulle vare i 2 1/2 år. At den skulle strekke seg over 4 år, og ikke bare ta oss jorden rundt, men også til Antarktis og Arktis, hadde ingen av oss trodd på forhånd. I hvert fall ikke siden vi skulle reise med en «spinkel» liten 33 fots Hero 101, en seilbåttype vi ikke kjente i det hele tatt. Hvis lysten er der, spiller det imidlertid ikke så stor rolle om ikke midlene er de aller beste. Hos oss hadde lysten og drømmen vokst i nærmere 10 år allerede, så selv… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.34 — Ingen kommentarer

3. Opptakt

Peder:

Selv om jeg padlet alt det jeg maktet, gikk det uendelig tregt framover. Kanskje ikke så rart, for flåten var stor, og jeg var bare ni år. Isoporen som holdt flåten flytende hadde dessuten ligget på sjøen i over et år og blitt tykt begrodd med blåskjell. Marius Foss satt på den andre siden og padlet minst like desperat som meg. I kjølvannet nærmet det seg nemlig en fiendtlig flåte ikke så stor og flott som vår, men nettopp derfor klarte de fire ombord med Johan Petersen og Terje… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.33 — Ingen kommentarer

4. Førstereisgutt

Fall av, Toffan, fall av! Johan står på dekk og tviholder i rekka mens bølgene skyller innover ham. Første uke på jordomseiling og Nordsjøen er lite vennlig mot oss. Johan har akkurat reddet forseilet og skriker akterover. Tvilen griper fatt i meg: Er «fall av» rorkulten fra meg og opp mot vinden, eller er det motsatt? I kampens hete satser jeg på første alternativ, uten særlig hell. Johan forsvinner under vannmassene og seilet forsvinner utenfor rekka.

Det slo meg flere ganger i… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.33 — Ingen kommentarer

5. Nybegynnere

Se på Johan, med det håndkleet ligner han en stor og saftig «Leiv Vidar» i lompe! Toffan sikler og myser sultent mot Johan som står på fordekket og tørker seg. Tennene løper umiddelbart i vann, og jeg har heller ingen problemer med å se at Johans gule hår har en slående likhet med sennep. Under dekk ligger vår franske venn Xavier og snakker høyt med seg selv på moderspråket. Selv om vi ikke er særlig skarpe i fransk, snapper vi opp et og annet ord, og skjønner at vår passasjer i fantasien er i… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.32 — Ingen kommentarer

6. Brasil

Da vi satt og drømte rundt kjøkkenbordet hjemme, var det Brasil som øvde den største dragning på meg. Jeg ble ikke skuffet. Møtet med Recife svarte fullt ut til forventningene. Vi var på et nytt kontinent og fråtset i det den varme, klamme millionbyen hadde å by på av vått og tørt og vennlighet. Vi hadde bestemt oss for å feire julen i Rio, så det ble bare et kort opphold i Recife før vi igjen la ut på et havstrekk som ble lengre enn vi hadde trodd. Det var med nød og neppe vi rakk… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.32 — Ingen kommentarer

7. En ny plan

Loggbok 8. februar 1991: «Ingen sol, ingen observasjon, ingen bølger, litt vind - Sorgenfri glir derfor lydløst mot Falklandsøyene.»

9. februar: «Ingen sol, ingen observasjon, ingen bølger, ingen vind - Sorgenfri glir derfor lydløst fra Falklandsøyene.»

Vi dro fra Isla Grande sør for Rio i midten av januar. Vi hadde innsett at vårt nåværende tempo var drepende, at vi ikke fikk gjort det vi ville på land. Skulle vi være på Tahiti i juli ville det ødelegge reisen underveis.… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.31 — Ingen kommentarer

8. Antarktis

Det sjette og siste kontinentet; Antarktis var det sist oppdagete og er fortsatt det minst utforskete på vår klode. Det var først i forrige århundre at ugjendrivelige bevis for kontinentets eksistens ble lagt fram.

Gjetninger og teorier hadde imidlertid versert helt fra oldtiden. Så vel Pytagoras som Aristoteles og egypteren Ptolemy argumenterte for den i forbindelse med sine påstander om en rund klode.

Da portugiserne i slutten av det 15. århundre rundet Kapp det gode… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.30 — Ingen kommentarer

9. Antarktis i sikte

Plutselig er det der, noen sorte flekker skiller seg ut fra alt det hvite og grå; Land, Kontinentet, Antarktis! Følelsen er vanskelig å beskrive, det er jo dette vi har jobbet mot. Men tvilen melder seg likevel: Kan vi og Sorgenfri klare dette? Alt virker så stort, så rått, så ugjestmildt, men på den annen side, så sensasjonelt annerledes. En herlig adrenalinpumpende følelse brer seg i kroppen når vi fosser innover mot land, og for første gang i vårt liv må seile slalåm mellom store og små… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.29 — Ingen kommentarer

10. Mennesker i Antarktis

Hej, Sorgenfri, klokkan är sju. Jeg vrir meg i forbauselse under teppene. Jeg er i Antarktis, og så er det en svensk stemme i radioen? Det går et par øyeblikk før jeg klarner, og får humpet bort til VHF'en. - God morgen Rolf, du vekket oss, hvordan er dagen? - Inte så värst, men det blåser mycket från nordøst, og det är vel inte så bra för er? - Det stemmer, da blir vi nok her i dag også. Vi sees etterpå, og dere må komme til middag, vi har en overraskelse til dere.

Jeg titter opp av… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.28 — Ingen kommentarer

11. Ufrivillig isbad

Faen!! Det sitter dønn fast jo! Jeg har vanskeligheter med å skjule min ergrelse over at Johan satte båten i gir for tidlig, slik at det ene spinnakerskjøtet gikk i propellen.

- Jeg trodde du hadde fått det inn allerede, det haster jo, hva er det du somler etter? Han er minst like forbanna som meg, for vi driver raskt inn mot den lite innbydende breen bak oss, og mørket er i ferd med å senke seg. Under andre omstendigheter ville ikke denne situasjonen vært noe problem, en seilbåt er… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.28 — Ingen kommentarer

12. En liten klatreekspedisjon

I Antarktis fant vi mange jomfruelige og ubestegete fjell og tinder, i hvert fall var svært få av dem navngitt på våre kart. At våre kart var fra 1960, tok vi ikke så høytidelig, og vi syntes det var festlig å sette våre egne navn på steder. Selv om det ble mye Petersen og Krogh, var det ikke bare vi som hadde stått for navnsettingen. Vi hadde for eksempel seilt forbi Krogh Island og Petersen Rock da vi ankom Antarktis, antagelig oppkalt etter norske hvalfangere som helt sikkert hadde hatt like… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.27 — Ingen kommentarer

13. På grensen

Opp med. deg, jeg trenger hjelp! Et par høye dunk da noen små isflak slår mot skroget understreker alvoret. Peder har klærne på, men ligger og sover under to ulltepper og en dyne, så jeg må rope noen ganger før han våkner. Han er utslitt, men også jeg lengter etter noen timers sammenhengende søvn. Men isen tetter seg til og snart blir det mørkt. Vi må jobbe. Det blåser en svak vind, men jeg ser veggen av is som sperrer sundet vi må igjennom, og slipper genuaen og storseilet I dekk, før jeg går… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.26 — Ingen kommentarer

14. Vi er på Månen

Deception er en unik øy i Antarktis- sammenheng, den er vulkansk, og fremdeles aktiv. Den har et stort krater som er fylt med vann, og som kalles «Neptuns blåsebelg». I en revne i den ene kraterveggen seilte vi Sorgenfri inn.

Deception er et månelandskap, med vulkanaske som driver rundt med vinden. Det var umulig å si om vi gikk på bre dekket av aske eller aske dekket av bre. Her har land og vann noen grader høyere overflatetemperatur enn andre antarktiske øyer pga. den vulkanske… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.25 — Ingen kommentarer

15. Ildlandet

Tierra del Fuego, Ildlandet, var siste stopp for folkeslagene som vandret over Beringstredet i nord og langsomt befolket det amerikanske kontinentet. Ca. 8000 år etter at de ankom Alaska, hadde indianerne nådd helt sør til Kapp Horn. De var et ekstremt hardført folkeslag, som levde uten klær i et område kaldere enn Norge. Charles Darwin, som var med kaptein Fitzroy på «Beagle», båten som kartla dette farvannet, antok dem for å være på et tidligere evolusjonsstadium. Det stemte selvfølgelig… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 23.24 — Ingen kommentarer

16. Dramatisk møte med Kapp Horn

Putselig går de første rykningene gjennom båten og det uunngåelige har skjedd. Kjølen har slått ned i bunnen! Selv om jeg har fryktet dette i flere timer nå, føles det som om tilværelsen revner fullstendig. Minutter tidligere, da vi kjempet mot vind, bølger og tang, levde vi i hvert fall i håpet om at vi skulle klare å få Sorgenfri helskinnet ut av denne fellen. Med dette endelige møte med bunnen, gikk alvoret virkelig opp for meg.

Og vi som bare ett døgn tidligere hadde sittet på… Fortsett

Lagt til av Sorgenfri den 20 februar 2009 kl. 15.41 — Ingen kommentarer